Hjemreisen

Etter enda en natt uten særlig mye søvn, ringte vekkerklokka tidlig. Jeg ville egentlig bare bli liggende i senga ekstra lenge. Det var siste gangen noensinne at jeg kom til å ligge i den senga, på det rommet, i det huset og i den gata. Det tok overraskende kort tid før jeg ble ferdig, så Lana og jeg ble enda en gang sittende i stua og se på TV siden ingen av oss egentlig var i veldig pratehumør. Da det var 5 minutter igjen til vi hadde avtalt at vi skulle pakke inn i bilen virka det ikke som om noen hadde stått opp enda. Vi gikk da og vekka dem for å gi dem "en liten avskjedsgave", 2 bilder av alle sammen. Vi kom oss til flyplassen, og Lana fikk sjekka inn baggasjen med en gang. Hennes fly gikk nemlig 2-3 timer før mitt, så jeg måtte dra til flyplassen samtidig som ho.

Noe av det verste gjennom hele utvekslingsåret var å si hade til Lana. Hele morgenen (og dagene i forveien) hadde jeg gruet meg til den siste vanskelige avskjeden. I løpet av det ene året ble Lana som en søster og en bestevenn. Vi var sammen hele tiden og delte alt. Uten Lana så hadde året blitt helt annerledes..

Jeg hadde også prøvd å sjekke inn, men jeg fikk beskjed om at flyet mitt var 4 timer forsinka. Desverre kunne jeg jeg ikke gjøre noe med det, så etter at Lana hadde gått gjennom sikkerhetskontrollen og vertsfamilien dro, satt jeg med ned på Burger King for å få tiden til å gå. Etter en time bestemte jeg meg for å gå tilbake til "check in" desken for å høre om de visste noe mer om forsinkelsene. Da fant jeg ut at de hadde gitt meg informasjon om FEIL FLY, og at mitt fly var i rute. Da fikk jeg sjekka inn med en gang og kom meg igjennom sikkerhetskontrollen. Jeg ville heller vente innenfor sikkerhetskontrollen enn utenfor. Tiden gikk ekstremt sakte, og jeg var innom både Subway og Starbucks.

Flyet ble litt forsinka, men flyturen gikk ganske raskt. På avskjedsmiddagen fikk jeg alle til å skrive litt i en liten bok. Denne boken tok jeg fram i det flyet letta, i tillegg fikk jeg en liten gave fra Lana. Hun som satt 2 seter bortenfor meg lurte på om jeg var redd, siden jeg satt og gråt.

Selv om det var trist å dra fra Spania, så var det deilig å komme hjem til Norge igjen! På flyplassen visste jeg at familien kom til å vente på meg, men i tillegg ble jeg overraska av Gry. Ho hadde fortalt meg at ho ikke kom til å være hjemme de dagen jeg kom hjem siden ho skulle besøke bestemora. Lettlurte meg hadde gått rett på, og ble derfor veldig overrasket da ho plutselig kom løpende mot meg! Enda bedre ble det da jeg kom hjem og Julie brått kom ut av døra. Ho skulle egentlig komme litt senere, men ho hadde avtalte med mamma at ho skulle komme tidligere og lage mat ol. Huset var pynta med flagg og en "velkommen hjem"plakat. Gry og Julie overnatta hos meg, og jeg hadde en super kveld! Selv om jeg savna Spania så var det veldig deilig å være hjemme igjen!