Alle disse byene ligger i Spania. Madrid ligger lengst unna, men Alcoy og Benidorm ligger ganske nærme. Hvorfor er byene så forskjellige da? Jeg skulle trudd at byene lå i forskjellige land, ettersom de er så ulike.
Madrid
Alcoy
Benidorm
torsdag 26. januar 2012
tirsdag 24. januar 2012
Her får dere ikke sitte!
Først og fremst må jeg nevne at jeg fikk tilbake matteprøve jeg hadde forrige uke. Den jeg trudde at gikk bra,. Jeg hadde rett. Jeg ville vært overlykkelig over å bare bestå, men jeg fikk en 8er! 8 av 10! Det var bedre en mange i klassen, så jeg er godt fornøyd! Skoledagen var også veldig bra. Jeg vet ikke hvorfor, men den var mye morsommere enn vanlig!
Etter skolen i dag fortet jeg meg hjem. Jeg hev på meg noen ordentlig klær og spiste kjapt før jeg løp ut døra. Jeg hadde kjempeflaks og bussen kjørte forbi akkuratt da jeg gik ut. Jeg har aldri tatt bussen før, så jeg ante ikke om den gikk i riktig retning og hvor den stoppa. Jeg tok sjansen ettersom jeg allerede var sent ute. Jeg hadde flaks og bussen gikk i riktig retning og jeg klarte og gå av på mer eller mindre riktig sted! Jeg kom bare 5-10 minutter forsent! Dermed slapp Anja og vente så veldig lenge. Siden vi er så flinke og hardtarbeidene dro vi på biblioteket. Vi fant oss et bord hvor vi satt oss ned. Etter en liten stund kommer en dame og snakker til oss. For det første snakka vi visst for høyt (vi satt og hviska) og for det andre hadde vi visst satt oss i barneavdelingen. Ho lukka til og med igjen boka mi for å se om det stod at vi gikk i bachillerato (videregående). Vi ble da sent opp til voksenavdelingen.
Veldig snart måtte vi pakke sammen sakene og gå til legen. Der ble vi sittende og vente en liten stund. Anja venta utenfor med sakene mine mens jeg var inne og henta resultatene fra noen blodprøver. Mens legen lette fram de riktige papirene småpratet vi litt. Jeg klarer nå og småprate litt med hvem som helst. Etterpå dro vi tilbake til biblioteket, men det fullt. Det var ikke et ledig bord å finne, så da satte vi kursen videre på jakt etter en cafe. Vi fant en rimelig fort og Anja "hjalp" med med å pugge biologi.
Etter skolen i dag fortet jeg meg hjem. Jeg hev på meg noen ordentlig klær og spiste kjapt før jeg løp ut døra. Jeg hadde kjempeflaks og bussen kjørte forbi akkuratt da jeg gik ut. Jeg har aldri tatt bussen før, så jeg ante ikke om den gikk i riktig retning og hvor den stoppa. Jeg tok sjansen ettersom jeg allerede var sent ute. Jeg hadde flaks og bussen gikk i riktig retning og jeg klarte og gå av på mer eller mindre riktig sted! Jeg kom bare 5-10 minutter forsent! Dermed slapp Anja og vente så veldig lenge. Siden vi er så flinke og hardtarbeidene dro vi på biblioteket. Vi fant oss et bord hvor vi satt oss ned. Etter en liten stund kommer en dame og snakker til oss. For det første snakka vi visst for høyt (vi satt og hviska) og for det andre hadde vi visst satt oss i barneavdelingen. Ho lukka til og med igjen boka mi for å se om det stod at vi gikk i bachillerato (videregående). Vi ble da sent opp til voksenavdelingen.
Veldig snart måtte vi pakke sammen sakene og gå til legen. Der ble vi sittende og vente en liten stund. Anja venta utenfor med sakene mine mens jeg var inne og henta resultatene fra noen blodprøver. Mens legen lette fram de riktige papirene småpratet vi litt. Jeg klarer nå og småprate litt med hvem som helst. Etterpå dro vi tilbake til biblioteket, men det fullt. Det var ikke et ledig bord å finne, så da satte vi kursen videre på jakt etter en cafe. Vi fant en rimelig fort og Anja "hjalp" med med å pugge biologi.
mandag 23. januar 2012
Lenge leve latskapen
I dag har jeg sittet mer eller mindre i 2 forskjellige stillinger hele dagen. Hele skoledagen befant jeg meg sittende på vonde trestoler. Jeg savner de store pultene og de mye mer behagelige stolene på porsnes. Da jeg kom hjem fant jeg meg et litt mer behagelig sted. Senga mi. Når jeg tenke meg om sitter jeg nesten i akuratt samme stilling som jeg gjorde i hele fjor.. Etter en lang og slitsom skoledag er det ingenting som slår å sitte i senga med pcen på fanget. Hva skulle jeg gjort uten mine to beste venner, senga og pcen?
Men for en time siden fikk jeg en merkelig trang til å ta noen push-ups. Da jeg klarte å ta hele 5 stk ble jeg så imponert og fikk skikkelig inspirastion til å trene styrke! Så da gjorde jeg det. Det tok desverre ikke lang tid før jeg gav meg. Gulvet var litt for hardt og kaldt. Da jeg nesten hadde frosset fast i gulvet fant jeg ut at det var tryggest om jeg satt meg tilbake i senga. Så nå sitter jeg i samme stilling som i stad! Nå skal jeg endre stillingen littegrann, og heller legge meg ned i håp om å få sovet litt.
PS. Det finnes et lite hint av overdrivelser innlegget. Jeg har faktisk ikke bare sittet helt stille i dag, bare nesten.
lørdag 21. januar 2012
Norsk drikkespill i Spania
I dag spiste vi lunsj nede hos bestemoren. Som vanlig var nesten hele slekta samla der. Lana, Miguel og jeg gikk ned litt før alle andre kom. Ettersom bestemoren ordner all maten selv fikk vi ikke hjelpe til. Maten lager de ute. Ho har en stor "gassovn/ gasstekeplate" og en grill. Da alle hadde kommet satt vi oss ned rundt langboret. Maten var paella og gazpacho. 2 av mine favorittretter i Spania. Hvordan skal jeg klare og velge bare 1? Valget falt til slutt på gazpacho siden vi spiser det sjeldenest. Til dessert ble det frukt, småkaker og litt godteri.
Etter maten roper Eli på meg. En i familien hadde et drikkespill. Det var på et rart språk, så de ville vite om jeg forstod det. Og til min store overraskelse var det norsk/dansk!! Det var godt brukt, men siden ingen av de forstod det hadde de bare funnet opp noen regler. Men neste gang de spiller det kommer de til å spille det på riktig måte! For nå har de nemlig en lapp med regler på spansk. Reglene oversatt av meg!
fredag 20. januar 2012
Gladmelding!
Den spennende uka mi har gitt resultater! Jeg tror matteprøva i går gikk bra, men det kan jo hende at jeg har dretet meg ut og gjort alt feil.. I dag hadde jeg biologiprøve i samme tema for 3. gang. Forskjellen med i dag var at jeg klarte å svare på en del spørsmål. Og jeg bestod!!!!! Etter timen tittet læreren over prøva og var kjempefornøyd! Jeg fikk ingen karakter, men ho sa jeg hadde bestått! Etter ho hadde sett over den, gav ho den tilbake til meg. Til mandag skal jeg rette opp alle feilene med rød penn. Jeg kunne jo ha pusset ut og retta opp alt sammen og bare skrevet et par ting med rødt, men jeg er ikke så slem. Jeg er overlykkelig for å endelig ha bestått! Det er bare synd at jeg har en ny biologiprøve til mandag i det nye temaet. Men jeg skal prøve å bestå den også!
Jeg kan sitte i sola med palmer, blå himmel,og jorbær en annen dag, for nå må det studeres!
torsdag 19. januar 2012
For et liv
De siste dagene har jeg vært begravd i biologi og matte. Mandag og tirsdag ble brukt til å pugge biologi. Onsdag ble brukt til å regne matte ettersom jeg hadde matteprøve i dag. I morgen skal jeg ha en muntlig biolgiprøve på de 3 temaene vi hadde om i høst. Dermed har hele dagen i dag gått med til enda mer biolgipugging. Jeg har aldri i mitt liv lest og pugga så mye til en prøve før, ikke en gang til muntlig eksamen i 10. klasse. Jeg synes det hadde vært vell fortjent om jeg hadde kunnet alt utenat nå, men det kan jeg ikke. Helgen kommer heller ikke til å bli så veldig mye mer interessant. På mandag har jeg enda en biologiprøve, i det nye temaet vi har jobba med. Ettersom jeg har jobba med de 3 gamle temaene siden lenge før jul kan jeg ingenting av det nye temaet. På torsdag har jeg også prøve i kjemi. Der kan jeg enda mindre enn i biologi. I går endte jeg opp med å legge meg klokka 9, og jeg har nå tenkt å legge meg straks. Jeg har nok enda en spennende uke i vente! Hvis jeg overlever...
mandag 16. januar 2012
Skal vi være venner?
"Spanjoler er et åpent folkeslag. De tar imot alle med åpne armer, uansett hvilken nasjonalitet du har. De kysser og klemmer på både kjente og ukjente og tar initiativ til å prate med deg". Det var det jeg på forhånd hadde hørt om spanjoler, og altså det jeg forventa før jeg reist til Spania. Etter å nå ha bodd litt over 4 måneder i Spania må jeg si meg litt uenig i det. Etter mine erfaringer er ikke spanjoler veldige åpne. Jeg vil si det er ganske likt som i Norge. Noen er veldig åpne, hyggelige og lette å bli kjent med, mens andre er mer stille/ sjenerte (tilbaketrukkene? Jeg merker norsken går litt i glemmeboksen). Hvem er det som tørr og prate med den utvekslingstudenten som sikkert ikke forstår noenting. Men det er sånn jeg har opplevd det her i San Vicente Jeg vet også at flere utvekslingstudenter er enige med meg, og det virke også som om noen opplever det helt motsatt.
Helt fra første skoledag var det noen jenter i klassen som "passa på" meg. De hjalp meg og jeg var alltid sammen med dem og deres venner i friminutta. I hvert friminutt venta de på meg utenfor klasserommet, så gikk vi alltid til vennene deres. Da vi var alene snakke de littegrann med meg, men jeg gikk for det meste stille ved siden av eller litt bak dem. Det var ingen av vennene deres som prata med meg. De var for opptatt med å prate seg i mellom. Det ble ganske fort en vane for meg og sitte ved siden av og titte litt rundt meg. Jeg prøvde og følge med på hva de snakka om, men det var lettere sagt enn gjort! Der og da var jeg sjeleglad for at jeg slapp å måtte følge etter noen random folk og henge meg på dem. Men etterhvert begynte jeg å innse at jeg egentlig skulle ønske jeg hadde måtte lete mye mer etter venner. Ettersom de venta på meg utenfor klasserommet, ble det veldig vanskelig å treffe noen andre jeg kanskje hadde passa enda bedre sammen med. Helt i starten er det fint å ha noen som tar deg med, men i lengden er det bedre å måtte lete etter de riktig vennene selv. Ukene ble til måneder og det var fortsatt ikke så mange flere som prata med meg. Det ble etterhvert et par stk i klassen som faktisk turte og "prate" med meg! Hvis jeg sa noe eller spurte om noe, så hendte det faktisk at de svarte òg stilte meg et spørsmål! Altså ble det mer til en "ordentlig" samtale. Ikke bare at jeg spurte om noe og de svarte og at det var det. Da snudde de seg kanskje rundt igjen og begynte og prate med noen andre. Det har hele tiden blitt bedre, og jeg føler meg mer og mer som en del av klassen. Men det tar lang tid!
De to jentene som først tok kontakt med meg er blitt de jeg har blitt best venner med. En periode ønska jeg og være sammen med flere panjoler i friminutta i håp om å finne noen jeg passa enda bedre sammen med. Men i det siste føler jeg at vi har blitt bedre venner og nå føler jeg at jeg kan kalle dem gode venner! "Problemet" var nok at jeg ikke forstod alt og at jeg ikke klarte å vie hvem jeg var. Jeg gikk jo gjerne bare litt ved siden av. Men nå er det de jeg klarer og snakke mest med. Vi kan faktisk snakke om andre ting enn hva vi gjorde i helga, om vi ha gjort leksene og hvordan det gikk på prøvene. Vanligvis har jeg nesten ingenting og prate med spanjolene om! Dermed går det mest i de nevnte samtaleemnene. I lengden blir det veldig kjedelig og jeg savner og kunne prate om hva som helst som faller meg inn, og gjerne kunne prate med hvem som helst. Når jeg ikke har et alt for stort ordforråd så begrenser det mulige samtaleemner veldig mye. Det går også veldig mye saktere og jeg prater mye mer hakkete hvis samtaleemnet er noe annet enn de vanlige.
Spanjoler går bare ut i helgene, og da mener jeg bare i helgene! Ettersom vi nesten alltid er i Alcoy i helgene, har det vært enda vanskligere for meg å treffe "venner" utenfor skoletiden. Jeg spør mange forskjellige personer om vi kan finne på noe. Som oftest får jeg et nei, siden de må studere. Hvis jeg er så heldig at de sier ja, så betyr ikke nødvendigvis ja. Et stort antall av gangene jeg har hatt masse planer har det endt opp med at jeg har sittet hjemme "alene". De har av en eller annen grunn ikke tid, men vi kan gjerne finne på noe en annen gang sier de. Men så skjer det samme på nytt neste gang. Til tider blir det veldig frustrende. Jeg har mange ganger gleda meg kjempe mye til den kommende uka fordi jeg har planer nesten hver dag. Jeg skal ut og treffe forskjellige spanjoler. Men til slutt ender det opp med at jeg finner på noe med andre utvekslingstudenter siden alle spanjolene avlyste.
Men som sagt blir det hele tiden bedre! Jeg kunne ikke fått en bedre start på det nye året. Fra da vi kom hjem fra Alcoy har jeg vært opptatt vær eneste dag. Jeg har også vært sammen med spanjoler nesten hver dag denne uka. Det spørs om de ikke lenger har tid når det blir litt mer skolearbeid og prøver igjen, men jeg får håpe på det beste. Jeg regner med at det er språket som har vært den store hindringen, og nå som jeg klarer og ta litt mer del i samtalen blir alt automatisk bedre. Hadde jeg snakket mer eller mindre flytende spansk da jeg kom hit hadde nok alt vært mye bedre fra dag en.
Helt fra første skoledag var det noen jenter i klassen som "passa på" meg. De hjalp meg og jeg var alltid sammen med dem og deres venner i friminutta. I hvert friminutt venta de på meg utenfor klasserommet, så gikk vi alltid til vennene deres. Da vi var alene snakke de littegrann med meg, men jeg gikk for det meste stille ved siden av eller litt bak dem. Det var ingen av vennene deres som prata med meg. De var for opptatt med å prate seg i mellom. Det ble ganske fort en vane for meg og sitte ved siden av og titte litt rundt meg. Jeg prøvde og følge med på hva de snakka om, men det var lettere sagt enn gjort! Der og da var jeg sjeleglad for at jeg slapp å måtte følge etter noen random folk og henge meg på dem. Men etterhvert begynte jeg å innse at jeg egentlig skulle ønske jeg hadde måtte lete mye mer etter venner. Ettersom de venta på meg utenfor klasserommet, ble det veldig vanskelig å treffe noen andre jeg kanskje hadde passa enda bedre sammen med. Helt i starten er det fint å ha noen som tar deg med, men i lengden er det bedre å måtte lete etter de riktig vennene selv. Ukene ble til måneder og det var fortsatt ikke så mange flere som prata med meg. Det ble etterhvert et par stk i klassen som faktisk turte og "prate" med meg! Hvis jeg sa noe eller spurte om noe, så hendte det faktisk at de svarte òg stilte meg et spørsmål! Altså ble det mer til en "ordentlig" samtale. Ikke bare at jeg spurte om noe og de svarte og at det var det. Da snudde de seg kanskje rundt igjen og begynte og prate med noen andre. Det har hele tiden blitt bedre, og jeg føler meg mer og mer som en del av klassen. Men det tar lang tid!
De to jentene som først tok kontakt med meg er blitt de jeg har blitt best venner med. En periode ønska jeg og være sammen med flere panjoler i friminutta i håp om å finne noen jeg passa enda bedre sammen med. Men i det siste føler jeg at vi har blitt bedre venner og nå føler jeg at jeg kan kalle dem gode venner! "Problemet" var nok at jeg ikke forstod alt og at jeg ikke klarte å vie hvem jeg var. Jeg gikk jo gjerne bare litt ved siden av. Men nå er det de jeg klarer og snakke mest med. Vi kan faktisk snakke om andre ting enn hva vi gjorde i helga, om vi ha gjort leksene og hvordan det gikk på prøvene. Vanligvis har jeg nesten ingenting og prate med spanjolene om! Dermed går det mest i de nevnte samtaleemnene. I lengden blir det veldig kjedelig og jeg savner og kunne prate om hva som helst som faller meg inn, og gjerne kunne prate med hvem som helst. Når jeg ikke har et alt for stort ordforråd så begrenser det mulige samtaleemner veldig mye. Det går også veldig mye saktere og jeg prater mye mer hakkete hvis samtaleemnet er noe annet enn de vanlige.
Spanjoler går bare ut i helgene, og da mener jeg bare i helgene! Ettersom vi nesten alltid er i Alcoy i helgene, har det vært enda vanskligere for meg å treffe "venner" utenfor skoletiden. Jeg spør mange forskjellige personer om vi kan finne på noe. Som oftest får jeg et nei, siden de må studere. Hvis jeg er så heldig at de sier ja, så betyr ikke nødvendigvis ja. Et stort antall av gangene jeg har hatt masse planer har det endt opp med at jeg har sittet hjemme "alene". De har av en eller annen grunn ikke tid, men vi kan gjerne finne på noe en annen gang sier de. Men så skjer det samme på nytt neste gang. Til tider blir det veldig frustrende. Jeg har mange ganger gleda meg kjempe mye til den kommende uka fordi jeg har planer nesten hver dag. Jeg skal ut og treffe forskjellige spanjoler. Men til slutt ender det opp med at jeg finner på noe med andre utvekslingstudenter siden alle spanjolene avlyste.
Men som sagt blir det hele tiden bedre! Jeg kunne ikke fått en bedre start på det nye året. Fra da vi kom hjem fra Alcoy har jeg vært opptatt vær eneste dag. Jeg har også vært sammen med spanjoler nesten hver dag denne uka. Det spørs om de ikke lenger har tid når det blir litt mer skolearbeid og prøver igjen, men jeg får håpe på det beste. Jeg regner med at det er språket som har vært den store hindringen, og nå som jeg klarer og ta litt mer del i samtalen blir alt automatisk bedre. Hadde jeg snakket mer eller mindre flytende spansk da jeg kom hit hadde nok alt vært mye bedre fra dag en.
søndag 15. januar 2012
Årets første løpetur!
En av juleferiens største begivenheter var at jeg klippa håret! Det glemte jeg selvfølgelig og nevne istad. Den ene dagen vi dro hjemmom til San Vicente dro jeg til frisøren. Håret mitt var helt forferdelig. Det så slitt at etter 1 time var hele håret mitt en eneste stor floke. Jeg tok motete til meg og dro altså til frisøren. Jeg måtte først vente en halvtime. Jeg var nesten like nervøs som jeg var før muntlig eksamen i 10. klasse. Vertsmor hadde gitt meg klare instrukser om hva jeg måtte si til frisøren. Men jeg var alikevel redd for at hun skulle missforstå og klippe av meg hele håret. Men det gikk helt fint! Her er vasking av håret og ekstrem føning av håret også inkludert i prisen. Jeg kom ut med 5-7 cm kortere hår, men det var deilig å få vekk det slitte håret. Tenk at kjapp frisørtime kan være så skummelt.
Dagen i dag har jeg brukt til litt lekser og rydding av rommet. I tillegg løp jeg meg en tur. Årets første løpetur! Jeg dro av gårde i T-skjorte og tynne løpetights, men alikevel døde jeg underveis. Dels av dårlig kondis, men hovedgrunnen var varmen. Når jeg løp i skyggen gikk det grei, men i sola var det forferdelig. Så var jeg bare hjemme og slappa av fram til jeg dro for å møte en venninne i 5-tiden. Jeg setter hele tiden nye rekorder! For 5 gang denne uka har jeg vært sammen med spanjoler!
Dagen i dag har jeg brukt til litt lekser og rydding av rommet. I tillegg løp jeg meg en tur. Årets første løpetur! Jeg dro av gårde i T-skjorte og tynne løpetights, men alikevel døde jeg underveis. Dels av dårlig kondis, men hovedgrunnen var varmen. Når jeg løp i skyggen gikk det grei, men i sola var det forferdelig. Så var jeg bare hjemme og slappa av fram til jeg dro for å møte en venninne i 5-tiden. Jeg setter hele tiden nye rekorder! For 5 gang denne uka har jeg vært sammen med spanjoler!
Juleferien i Alcoy
- Nyttårsaften: En helt vanlig dag fram til 8-tiden på kvelden. Vi lagde litt mat i løpet av dagen, før vi fikk besøk i 8-tiden. Siden vi er i Spania begynte vi så klart med tapas til forrett. Problemet er at spanjolene alltid spiser seg mette på forretten, og derfor ble ikke hovedretten eller desserten spist. Eller da alle hadde gått å lagt seg ble jeg, Lana og Miguel igjen og spiste desserten og spilte wii. Her i Spania ringes det nye året inn med druer og champagne. De siste 12 klokkeslaga i året spiser de 12 druer for å få et år med mye flaks/ lykke. 1 drue per klokkeslag. Det er lettere sagt enn gjort og jeg fikk ikke i meg alle. Men det var morsomt å prøve, selvom jeg sikkert får mye ulykke.
- Det var mye fint vær. Vi satt derfor mye ute i sola og slappa av, hørte på musikk, lekte med hundene eller spilte spill.
Nela (jeg vet ikke hvordan det skrives..)!
Litt av den fine utsikten vi har fra huset.
- Miguel, Lana og jeg begynte det nye året bra. 2. januar ble vi kjørt til Cocentaina og tok derfra bussen til Alcoy bare for å spise på McDonalds..
- Vi spilte mye kortspill. Selvom de bruker litt annerledes kort her er spillene veldig like. F.eks Boms og President.
- Vi spilte mye monopol! Jeg både vant og tapte!
- Vi så alt for mye på TV. Fra morgen til kveld.
- Vi spilte mye wii med Miguel.
- En dag dro Eli, Lana, Miguel og jeg til Millena for å spise. For 8 euro hver fikk vi 2 retter og drikke! Vi ble værende en liten stund og gikk littegrann oppover en åsrygg.
lørdag 14. januar 2012
Vinter i Spania
I dag stod jeg opp "tidlig" og dro til San Vicente sammen med Anja. Hver lørdag er det et stort marked. Det var generelt sett bare masse stygge ting og klær der, men det var morsomt. De solgte også masse frukt og grønnsaker. Vi kjøpte oss en kurv med jorbær og satt oss ned i en park. På kvelden dro jeg og Lana til Alicante hvor vi dro på cafe med Margarita. Jeg elsker at hvis man kjøper noe å drikke får man gjerne med noe gratis. Om det er litt fingermat eller om det er et lite kakestykke, så er det like morsomt hver gang!
Vinter, januar, sol, blå himmel og jorbær!
Vinter, januar, sol, blå himmel og jorbær!
Fra markedet:
La hora más oscura
I går ettermiddag dro jeg og Lana til San Vicente. Etter en stund endte vi opp på en cafe før vi dro på kino sammen med Iara, en jente i klassen til Lana. De finnes en billig kino i San Vicente. Der betaler du 3 euro, og du kan også bli igjen og se på neste film også (det går gjerne 2 filmer hver kveld i helgene). Det visste ikke vi, så vi dro bare på den siste filmen, La hora más oscura - Den mørkeste timen. Vi hadde ingen anelse om hva slags film det var, men siden det var så billig gjorde det ikke noe om den var dårlig. Alle sammen likte filmen og det er spesielt morsomt når jeg får med meg ALT som blir sagt.
Sånn skjer når vi må vente lenge på kinoen før vi kan gå inn i kinosalen.
Bowling
I går droppa jeg biologipugginga, men jeg jobbet med biologi. Etter jeg kom hjem på kvelden gjorde jeg heller litt oppgaver og søkte opp ord og uttrykk jeg ikke kunne. I dag pratet jeg med biologi læreren og ho sa at ho skulle lage en ny prøve til meg. Den skal jeg ta i løpet av neste uke og jeg fikk selv velge hvilken dag jeg ville ta den. Jeg sier bare fra i starten av timen hvis jeg vil ta prøva i den timen. Dermed kan jeg velge å ta prøven på en dag det passer meg. Selvom det er fredag 13. så hadde jeg i allefall litt flaks! Det har sikker mye å gjøre med at jeg er i Spania og her er det Tirsdag 13. som er den store ulykkesdagen.
I går dro jeg på bowling sammen med 3 jenter i klassen min, Yi, Beatriz og Alba. På shoppingsenteret ved universitetet har de en stor bowlinghall med masse andre spill/ maskiner. Vi spilte først bowling. Jeg hadde store fohåpninger om å vinnne ettersom mye av juleferien ble brukt på å spille wii sports. Når vi spilte bowling vante jeg mange ganger og jeg ble bare bedre og bedre. Men å spille bowling i virkeligheten var noe helt annet! Alle fikk forferdelig poengsummer, men det ødela ikke humøret på noen av oss.
Etter bowlinga som var latterlig billig, 2.70 euro per person, spilte vi en del spill. Jeg prøvde meg på dansematte og motorsykkel!
I går dro jeg på bowling sammen med 3 jenter i klassen min, Yi, Beatriz og Alba. På shoppingsenteret ved universitetet har de en stor bowlinghall med masse andre spill/ maskiner. Vi spilte først bowling. Jeg hadde store fohåpninger om å vinnne ettersom mye av juleferien ble brukt på å spille wii sports. Når vi spilte bowling vante jeg mange ganger og jeg ble bare bedre og bedre. Men å spille bowling i virkeligheten var noe helt annet! Alle fikk forferdelig poengsummer, men det ødela ikke humøret på noen av oss.
Yi i slaget!
Sluttresultatet!
Alba, Yi, Beatriz og meg
Meg, Alba, Beatriz og Yi
Etter bowlinga som var latterlig billig, 2.70 euro per person, spilte vi en del spill. Jeg prøvde meg på dansematte og motorsykkel!
Jeg og Yi danser!
Råkjøring..
Litt konsentrert?
Bea og Alba rir!
torsdag 12. januar 2012
Hele tirsdagen ble brukt til å pugge biologi ettersom jeg hadde prøve dagen etter. På onsdagen kom ikke praktisk engelsklæreren så jeg brukte hele timen til å repetere biologien. Da vi bare begynner med en vanlig time, og ikke prøve spør jeg diskret Marina om prøva. Den var visst i morgen. Ironisk nok skrev jeg på tirsdag at spansken min hadde forbedret seg, men alikevel hadde jeg ikke fått med meg at prøva var blitt flytta til torsdagen istedenfor.
Jeg skrev også at jeg skulle til Elche med Mar, men vi endte opp med å bare dra til Alicante. Først dro vi hjem til Mar å la fra oss skolesekkene osv. Shoppinggata i Alicane, Maisonave, er ikke like spennende lenger. Heldigvis dro vi til et shoppingsenter et lite stykke utenfor selve sentrum. Jeg hadde aldri vært der før og de hadde alle de bra butikkene der. Vi ble værende der en del timer og jeg fikk brukt opp enda mer penger der også. Vi måtte ta 2 busser for å komme oss dit og hjem, og vi hadde like uflaks med alle sammen. Vi måtte vente lenge på hver buss. Lenge tilsvarer maks 10 minutter. Begge to var helt døde da vi kom hjem og heldigvis kjørte faren til Mar meg hjem.
I dag (torsdag) hadde vi faktisk biologiprøva. Jeg hadde på forhånd øvd kjempe mye. Men det spiller ingen rolle om jeg har pugga kjempe masse eller nesten ingenting. Jeg leser det og jeg forstår det, men 10 minutter etterpå har jeg glemt alt. Det er helt umulig å lære meg det. Jeg klarer ikke å lære meg alle detaljene og de få jeg faktisk klarer og lære meg glemmer jeg med en gang jeg får utlevert prøva. Ettersom dette var en prøve for de som ville forbedre karakteren sin eller de som hadde strøket, måtte ta den siden jeg var en av de 3 som hadde strøket. Først oversatte en jente i klassen prøva for meg, ettersom den var på valenciano (dialekten/ språket de snakker i Valencia/Alicante i tillegg til vanlig spansk). Det gjorde det enda vanskeligere for meg. Av alle spørsmåla klarte jeg så vidt og svare på noen. Jeg hadde nok akkuratt klart og få en 2'er (2-) i norge, men her i Spania er det langt unna bestått. Underveis kom læreren bort og spurte hvordan det gikk. Da klarte jeg ikke å holde meg og jeg begynte å gråte. Jeg prøvde å forklare hvorfor, men det er også umulig på spansk. Læreren prøvde og hjelpe meg og gi meg litt hint. Det hjalp meg ikke og jeg begynte å gråte enda mer. Det endte opp med at jeg brukte boka.
I neste time var jeg fortsatt rød i øynene og alle ville vite hva som hadde skjedd. Når jeg først har begynt å gråte en gang, skal det ikke mye til før jeg begynner å gråte på nytt. Jeg blir så frustrert når jeg har lest kjempemye, men alikevel går det kjempe dårlig. Jeg regner med at jeg kommer til å stryke i en del fag til sommeren også. Her må man nemlig bestå minst 2 av 3 semestre for å bestå til sommeren. Det har ingeting og si om du får to 4'ere og en 9'er. Du vil fortsatt stryke. Jeg får håpe at Porsnes er snill og lar meg komme inn i 3. klasse selvom jeg ikke består alle fagene. Jeg har nemlig IKKE lyst til å gå 2. klasse om igjen og i tillegg måtte betale tilbake stipendet.
I morgen skal jeg visst heller ta en liten muntlig prøve. At læreren heller spør meg noen spørsmål muntlig. Jeg burde egentlig øvd enda mer i hele dag, men fram til nå har jeg bare halvsovet og sittet på pcen. Om en halvtime drar jeg også på bowling med noen jenter i klassen! Jeg tar nok med meg boka ettersom de tilbød seg og hjelpe meg litt, men jeg vil heller ha det morsomt.
Jeg skrev også at jeg skulle til Elche med Mar, men vi endte opp med å bare dra til Alicante. Først dro vi hjem til Mar å la fra oss skolesekkene osv. Shoppinggata i Alicane, Maisonave, er ikke like spennende lenger. Heldigvis dro vi til et shoppingsenter et lite stykke utenfor selve sentrum. Jeg hadde aldri vært der før og de hadde alle de bra butikkene der. Vi ble værende der en del timer og jeg fikk brukt opp enda mer penger der også. Vi måtte ta 2 busser for å komme oss dit og hjem, og vi hadde like uflaks med alle sammen. Vi måtte vente lenge på hver buss. Lenge tilsvarer maks 10 minutter. Begge to var helt døde da vi kom hjem og heldigvis kjørte faren til Mar meg hjem.
I dag (torsdag) hadde vi faktisk biologiprøva. Jeg hadde på forhånd øvd kjempe mye. Men det spiller ingen rolle om jeg har pugga kjempe masse eller nesten ingenting. Jeg leser det og jeg forstår det, men 10 minutter etterpå har jeg glemt alt. Det er helt umulig å lære meg det. Jeg klarer ikke å lære meg alle detaljene og de få jeg faktisk klarer og lære meg glemmer jeg med en gang jeg får utlevert prøva. Ettersom dette var en prøve for de som ville forbedre karakteren sin eller de som hadde strøket, måtte ta den siden jeg var en av de 3 som hadde strøket. Først oversatte en jente i klassen prøva for meg, ettersom den var på valenciano (dialekten/ språket de snakker i Valencia/Alicante i tillegg til vanlig spansk). Det gjorde det enda vanskeligere for meg. Av alle spørsmåla klarte jeg så vidt og svare på noen. Jeg hadde nok akkuratt klart og få en 2'er (2-) i norge, men her i Spania er det langt unna bestått. Underveis kom læreren bort og spurte hvordan det gikk. Da klarte jeg ikke å holde meg og jeg begynte å gråte. Jeg prøvde å forklare hvorfor, men det er også umulig på spansk. Læreren prøvde og hjelpe meg og gi meg litt hint. Det hjalp meg ikke og jeg begynte å gråte enda mer. Det endte opp med at jeg brukte boka.
I neste time var jeg fortsatt rød i øynene og alle ville vite hva som hadde skjedd. Når jeg først har begynt å gråte en gang, skal det ikke mye til før jeg begynner å gråte på nytt. Jeg blir så frustrert når jeg har lest kjempemye, men alikevel går det kjempe dårlig. Jeg regner med at jeg kommer til å stryke i en del fag til sommeren også. Her må man nemlig bestå minst 2 av 3 semestre for å bestå til sommeren. Det har ingeting og si om du får to 4'ere og en 9'er. Du vil fortsatt stryke. Jeg får håpe at Porsnes er snill og lar meg komme inn i 3. klasse selvom jeg ikke består alle fagene. Jeg har nemlig IKKE lyst til å gå 2. klasse om igjen og i tillegg måtte betale tilbake stipendet.
I morgen skal jeg visst heller ta en liten muntlig prøve. At læreren heller spør meg noen spørsmål muntlig. Jeg burde egentlig øvd enda mer i hele dag, men fram til nå har jeg bare halvsovet og sittet på pcen. Om en halvtime drar jeg også på bowling med noen jenter i klassen! Jeg tar nok med meg boka ettersom de tilbød seg og hjelpe meg litt, men jeg vil heller ha det morsomt.
tirsdag 10. januar 2012
Et skritt nærmere et fengsel
I valenciano-timen sitter jeg som vanlig på biblioteket. I dag var jeg ekstra heldig og læreren som satt og passa på var favoritt/ biologi-læreren min, Amparo. I starten av timen snakka vi om jul/ nyttår osv helt fram til en hel klasse kom inn på biblioteket. De hadde visst ikke lærer så da kom de til biblioteket. Dere kan tro det ble arbeidsro der når det satt en hel haug med småunger og prata. Amparo kunne ikke gå ifra biblioteket så ho ba meg om å legge fra meg pcen hennes på laboratoriet. Alle småungene fikk stor øyne da ho gav meg pcen OG nøkkelknipet sitt!
Jeg og alle andre har hele tiden kalt skolen et fengsel. Det jeg oppdaga i dag bekrefta bare den teorien. Jeg gikk i gangen utenfor lærerværelse og alle kontorene og gjett hva jeg så i taket? Jeg er ganske sikker på at det var overvåkningskameraer! Nå kan jeg i vertfall si at jeg går på skole i et fengsel. Det er vakter som går rundt (bare en vakt, men det høres bedre ut med vakter i flertall) og passer på at ingen forlater skolens område før skoleslutt. Det er generelt mye strengere der og nå er det overvåkningskameraer. Jeg er ikke 110% siker på at det var kameraer, men bare 99%. Det så ut som kameraer og plasseringen passa veldig bra også!
En liten gladmelding: I går var jeg i Alicante med en spansk venninne, i morgen skal jeg til Elche, en by et lite stykke unna Alicante, sammen med Mar og noen venner av ho. På torsdag skal jeg på bowling sammen med noen andre jenter i klassen. Det er JEG som har tatt iniativ alle gangene, men jeg er overlykkelig over at alle faktisk har sagt ja! Er det virkelig sånn at etter jul blir alt mye bedre? Jeg merker også at spansken min har blitt en del bedre i det siste. Selvom jeg har brukt hele dagen på å pugge til biologiprøve, så er jeg faktisk veldig glad nå! Nå gleder jeg meg veldig til shopping sammen med spanjoler i en annen by! Det blir noe helt nytt enn jeg er vandt til. Selvom det er vinter nå, så må jeg prøve å nyte det faktum at jeg bor i Alicante i Spania!
mandag 9. januar 2012
Supersalg
Jeg overlevde første skoledag! Jeg stod opp til vanlig tid helt uten problemer. Men mens jeg ordna meg og gikk til skolen hadde jeg bare lyst til å heller gjøre noe annet. Dra et eller annet sted som ikke var på skolen. Men skoledaen gikk overraskende greit og plutselig skulle var siste time over. Nå har jeg 5 minutter korte skolevei også. Helt siden jeg kom i september har de holdt på å bygge en ny bro under jernbanen. For en uke siden var de endelig ferdige og skoleveien min har blitt en del kortere. Nå bruker jeg bare 20 minutter til og fra skolen.
I halv 5-tiden møtte jeg Blanca, en jente i klassen min, og vi tok bussen til Alicante. Nå som julen og día de reyes endelig er over har de begynt med salg! Det var masse salg overalt. På H&M kjøpt jeg meg 3 topper. 2 stk for 5 euro og 1 for 7 euro + en del undertøy. To av toppene holdt jeg også på å kjøpe tidligere i høst så det gjorde ingenting at de nå bare kosta 5 euro. Jeg kjøpte ikke noe mere enn det ettersom spanjoler er mye mer sparsomme på penger (litt pga finanskrisa). Etterpå ble vi henta av foreldrene til Blanca og de kjørte meg hjem.
søndag 8. januar 2012
Jeg er hjemme
Nå er jeg hjemme igjen! Helt fram til fredag da vi som vanlig drar til Alcoy igjen. I går kveld bestemte Eli, Lana og meg oss for å ta bussen hjem tidlig på søndag morgen. Ettersom vi ellers ikke villet fått dratt hjem før sent på kvelden syntes vi det var best. Vertsmor måtte nemlig være igjen i Alcoy i dag for å hjelpe vertsfar med å "cargar pollos". Å flytte alle kyllingene over på en lastebil for å kjøre de vekk (for å bli til mat).
Da vi dro hjemmefra (i Alcoy) klokka 8 i dag morges fikk jeg mitt første møte med kuldegrader i Spania. Det var -0.5 grader og rim/ frost i gresset. Vi kom oss fram til busstasjonen, men måtte vente en halvtime der, noe som var passe kaldt. Så flinke som vi er fant vi bussen uten problemer. Veien fra Alocy til San Vicente som vanligvis tar 30 minutter tok med bussen 1.5 timer. Bussen stoppa ved universitet i San Vicente og der ble vi henta av søstera til vertsmor. Vi slapp altså å måtte vente på en ny buss, for så og gå 20 minutter hjem.
En meningsløs dag uten og gjøre noenting er mye kjedeligere her hjemme i San Vicente. Jeg har bare sittet på pcen og sett på TV i dag, hvis du ser bort i fra den ene timen jeg leste biologi. Da vi i 12-tiden holdt på å sulte i hjel (ettersom ingen hadde spist frokost) bestemte vi oss for å lage mat. Vi har nå en ny gasstekeplater som vi ikke fikk til å virke. Eller da vi tente på gassen ble det bare store flammer.. Vi prøvde et par ganger, men da det begynte å lukte litt gass gav vi opp. Da fikk vi heller bestemoren til å lage maten. Jeg har ikke gjort en eneste fornuftig ting i dag utenom biologi. Jeg prøvde å få med meg noen til Alicante, men da jeg nesten ikke har mobilnummeret til noen og nesten ingen var pålogga på tuenti (spanske facebook). Eller så kunne ikke, eller svarte ikke de som var pålogga på tuenti. Det er til å bli gal av! Men jeg har nå spurt nesten alle jeg kjenner om vi skal finne på noe til uka. Jeg regner med at nesten alle kommer til å avlyse i siste liten, men jeg håper at noen faktisk kan!
I morgen er det første skoledag etter ferien. I Norge pleier jeg vanligvis å være klar til å begynne på skolen, men i år derimot kunne jeg nok ikke grua meg mer. Jeg pleier å være klar til å gjøre en ekstra innsats på skolen etter feriene. Selvom den følelsen fort forsvinner, så er det bedre enn sånn det er nå. Årets planer er vel heller å prate mer i timen og å tvinge/ mase enda mer på spanjolene til å finne på noe. I bakhodet har jeg også tanker om at jeg burde bruke enda mer tid på å studere og gjøre lekser osv. Så får jeg krysse fingra for at jeg klarer og stå opp i morgen tidlig!
Da vi dro hjemmefra (i Alcoy) klokka 8 i dag morges fikk jeg mitt første møte med kuldegrader i Spania. Det var -0.5 grader og rim/ frost i gresset. Vi kom oss fram til busstasjonen, men måtte vente en halvtime der, noe som var passe kaldt. Så flinke som vi er fant vi bussen uten problemer. Veien fra Alocy til San Vicente som vanligvis tar 30 minutter tok med bussen 1.5 timer. Bussen stoppa ved universitet i San Vicente og der ble vi henta av søstera til vertsmor. Vi slapp altså å måtte vente på en ny buss, for så og gå 20 minutter hjem.
En meningsløs dag uten og gjøre noenting er mye kjedeligere her hjemme i San Vicente. Jeg har bare sittet på pcen og sett på TV i dag, hvis du ser bort i fra den ene timen jeg leste biologi. Da vi i 12-tiden holdt på å sulte i hjel (ettersom ingen hadde spist frokost) bestemte vi oss for å lage mat. Vi har nå en ny gasstekeplater som vi ikke fikk til å virke. Eller da vi tente på gassen ble det bare store flammer.. Vi prøvde et par ganger, men da det begynte å lukte litt gass gav vi opp. Da fikk vi heller bestemoren til å lage maten. Jeg har ikke gjort en eneste fornuftig ting i dag utenom biologi. Jeg prøvde å få med meg noen til Alicante, men da jeg nesten ikke har mobilnummeret til noen og nesten ingen var pålogga på tuenti (spanske facebook). Eller så kunne ikke, eller svarte ikke de som var pålogga på tuenti. Det er til å bli gal av! Men jeg har nå spurt nesten alle jeg kjenner om vi skal finne på noe til uka. Jeg regner med at nesten alle kommer til å avlyse i siste liten, men jeg håper at noen faktisk kan!
I morgen er det første skoledag etter ferien. I Norge pleier jeg vanligvis å være klar til å begynne på skolen, men i år derimot kunne jeg nok ikke grua meg mer. Jeg pleier å være klar til å gjøre en ekstra innsats på skolen etter feriene. Selvom den følelsen fort forsvinner, så er det bedre enn sånn det er nå. Årets planer er vel heller å prate mer i timen og å tvinge/ mase enda mer på spanjolene til å finne på noe. I bakhodet har jeg også tanker om at jeg burde bruke enda mer tid på å studere og gjøre lekser osv. Så får jeg krysse fingra for at jeg klarer og stå opp i morgen tidlig!
onsdag 4. januar 2012
Nada, nada y nada
"Ingenting, ingenting og ingenting"
For å få litt forandring fra de samme meningsløse dagene i Alcoy ble vi med vertsmor til San Vicente i dag morges. Altså ble vi vekka 10 på 7, og vi skulle dra klokka 7. Jeg rakk akuratt og hive på meg noen klær før jeg satt meg rett i bilen. Vi var fremme litt før klokka 8, og jeg var ikke langt fra å sovne. Jeg tenkte nøye gjennom mitt store dilemma før jeg gjorde noe som helst. Søvn eller internett? Jeg var stuptrøtt og var på nippet til å sovne, men jeg savna også internett. Etter litt tenking endte jeg så klart opp med pcen på fanget. Jeg har nok av tid til å sove mens vi er i Alcoy. Dermed falt valget på å bruke tiden på internett.
Neida, jeg har klart meg helt fint uten internett. Jeg har ikke tenkt så veldig mye på det egentlig. Jeg har vært alt for opptatt med å ligge på sofaen og se på TV hele tiden. Nå som jeg faktisk skjønner mesteparten av hva de sier på TV så er det ikke kjedelig lenger. Jeg husker den første uka og de første helgene i Alcoy hvor jeg nesten kjeda meg i hjel. Nå nyter jeg det! Det har aldri vært så deilig og legge seg sent, sove lenge og ligge på sofaen hele dagen.
Etter hva jeg har sett på facebook i dag, så virker de som om Norge allerede har begynt på skolen? Jeg har fri helt fram til 9. januar. Jeg er så flink til å utsette ting til siste sekund, så jeg må snart sette meg ned og begynne å pugge biologi og jobbe med kjemi. Hvis jeg kjenner meg selv rett så kommer jeg til å pugge litt biologi, men jeg kommer til å drite i kjemien. Jeg har alle skolesakene liggende i Alcoy og det har jeg hatt helt siden vi kom dit i fjor (på fredag). Jeg har ikke sett på det engang. Ved nærmere ettertanke tror jeg at jeg driter i kjemien og så får jeg krysse fingra for at vi snart begynner med noe nytt.
Godt nytt år til alle sammen!
Abonner på:
Innlegg (Atom)