Hjemreisen

Etter enda en natt uten særlig mye søvn, ringte vekkerklokka tidlig. Jeg ville egentlig bare bli liggende i senga ekstra lenge. Det var siste gangen noensinne at jeg kom til å ligge i den senga, på det rommet, i det huset og i den gata. Det tok overraskende kort tid før jeg ble ferdig, så Lana og jeg ble enda en gang sittende i stua og se på TV siden ingen av oss egentlig var i veldig pratehumør. Da det var 5 minutter igjen til vi hadde avtalt at vi skulle pakke inn i bilen virka det ikke som om noen hadde stått opp enda. Vi gikk da og vekka dem for å gi dem "en liten avskjedsgave", 2 bilder av alle sammen. Vi kom oss til flyplassen, og Lana fikk sjekka inn baggasjen med en gang. Hennes fly gikk nemlig 2-3 timer før mitt, så jeg måtte dra til flyplassen samtidig som ho.

Noe av det verste gjennom hele utvekslingsåret var å si hade til Lana. Hele morgenen (og dagene i forveien) hadde jeg gruet meg til den siste vanskelige avskjeden. I løpet av det ene året ble Lana som en søster og en bestevenn. Vi var sammen hele tiden og delte alt. Uten Lana så hadde året blitt helt annerledes..

Jeg hadde også prøvd å sjekke inn, men jeg fikk beskjed om at flyet mitt var 4 timer forsinka. Desverre kunne jeg jeg ikke gjøre noe med det, så etter at Lana hadde gått gjennom sikkerhetskontrollen og vertsfamilien dro, satt jeg med ned på Burger King for å få tiden til å gå. Etter en time bestemte jeg meg for å gå tilbake til "check in" desken for å høre om de visste noe mer om forsinkelsene. Da fant jeg ut at de hadde gitt meg informasjon om FEIL FLY, og at mitt fly var i rute. Da fikk jeg sjekka inn med en gang og kom meg igjennom sikkerhetskontrollen. Jeg ville heller vente innenfor sikkerhetskontrollen enn utenfor. Tiden gikk ekstremt sakte, og jeg var innom både Subway og Starbucks.

Flyet ble litt forsinka, men flyturen gikk ganske raskt. På avskjedsmiddagen fikk jeg alle til å skrive litt i en liten bok. Denne boken tok jeg fram i det flyet letta, i tillegg fikk jeg en liten gave fra Lana. Hun som satt 2 seter bortenfor meg lurte på om jeg var redd, siden jeg satt og gråt.

Selv om det var trist å dra fra Spania, så var det deilig å komme hjem til Norge igjen! På flyplassen visste jeg at familien kom til å vente på meg, men i tillegg ble jeg overraska av Gry. Ho hadde fortalt meg at ho ikke kom til å være hjemme de dagen jeg kom hjem siden ho skulle besøke bestemora. Lettlurte meg hadde gått rett på, og ble derfor veldig overrasket da ho plutselig kom løpende mot meg! Enda bedre ble det da jeg kom hjem og Julie brått kom ut av døra. Ho skulle egentlig komme litt senere, men ho hadde avtalte med mamma at ho skulle komme tidligere og lage mat ol. Huset var pynta med flagg og en "velkommen hjem"plakat. Gry og Julie overnatta hos meg, og jeg hadde en super kveld! Selv om jeg savna Spania så var det veldig deilig å være hjemme igjen!

Siste dag i Spania

Etter å ha sovet ganske lite, stod jeg opp relativt tidlig på fredag. Siden det var siste hele dagen i Spania måtte jeg rydde ferdig rommet og pakke ferdig kofferten. Jeg hadde begynt å pakke kofferten uka før, så det var egentlig ikke så veldig mye som gjenstod. Likevel brukte jeg hele formiddagen på å få det helt klart. Det var veldig rart og se rommet helt tomt, og bare med koffertene mine i et hjørne. Lana og jeg ble ferdige ca samtidig, så vi slappa av å så litt på TV for å få tiden til å gå. Jeg lærte ho også å lage kinaflette, fiskeflette (innbakt flette), osv. Jeg hadde hele tiden måtte lage de på ho, og vi sa alltid at jeg skulle lære ho det, men vi kom aldri så langt. Siden det var den siste dagen fant vi ut at det var på tide at jeg lærte ho det. 

Etter at vertsmor kom hjem fra jobb (og hadde kjøpt mat) spiste vi lunsj, før Lana og jeg gjorde oss klare for å bli henta av Laura og faren hennes. Vi dro rett hjem til de, for å slappe av og kose oss den siste dagen/ kvelden. Vi hoppa rett i bassenget deres med en gang vi kom. Der ble vi ganske lenge og bare koste oss. Litt utover kvelden bestemte vi oss for å bli der og spise middag der. Da satt vi igang med ordentlig spansk matlaging! Moren til Laura lærte oss å lage potet-tortilla, og vi lagde noen andre spanske tapasretter. Hele tiden gikk jeg litt rundt om kring i huset. I et øyeblikk hjalp jeg moren, og i det andre satt jeg i stua og kosa med hunden og prata med broren eller faren til Laura, og i det neste satt Lana, Laura og jeg og prata og lo. Det jeg vil fram til er at med ett så følte jeg meg hjemme. Familien til Laura var kjempekoselige, og jeg hadde en super kveld! Vi spiste ute i hagen/ bakgården dems, mens kattungene løp omkring, og papegøya fløy rundt hodene våres. Tiden fløy av sted og brått var det blitt sent og på tide å dra hjem. Det ble enda en lang og tårefull avskjed.

 

Avskjedsmiddag

På torsdag  kveld hadde jeg en avskjedmiddag med noen av de beste venninnene mine. Jeg hadde egentlig tenkt å ha den på tirsdagen, men det endte opp med at jeg måtte flytte den til torsdagen istedenfor. Derfor var det dessverre noen som ikke kunne komme. Men et par av de som ikke kunne, kom alikevel en kort  tur innom bare for å si hade. Vi spiste tapas på en typisk spansk bar. Kunne det blitt bedre? Vi bestilte noen tapasretter og en montaditos (veldig små baguetter) hver. Vi var heldige og fikk bord ute (det var ikke mulig å reservere utebord), så vi koste oss med god mat og pratet mye. Etter en stund gikk vi for å spise en is, før vi måtte ta kvelden.

Det gikk ikke opp for meg at jeg kanskje aldri kommer til å se noen av dem igjen, eller i vertfall ikke på lenge. Da folk begynte å dra, gikk det brått opp for meg, og tårene bare rant. Enda verre ble det da vi (Lana og jeg) måtte si hade til Ana. I løpet av året, spesielt siden jul, ble Laura, Ana, Lana og jeg veldig gode venner. Vi fant på veldig mye sammen, og hadde det alltid like morsomt! Jeg visste på forhånd at det kom til å bli vanskelig, men jeg trudde ikke at det skulle bli så fælt.

Den natten fikk jeg ikke sove. Det var drepelig varmt (så jeg lå på gulvet siden det var kaldere enn senga), og jeg ble liggende lenge å tenke på alt og ingenting.

Den siste uka i Spania

Den siste uka (etter at fiestaen var over) ble brukt til mye forskjellig. Jeg prøvde og være så mye som mulig sammen med venner og Lana. Jeg var på "shopping" i Alicante med Yi, og når alle andre var opptatt så dro jeg alene til Alicante og San Vicente. Det var da det virkelig gikk opp for meg at det var siste gangen jeg kom til å gå i de samme gatene, butikkene og parkene på veldig lenge. Ellers var jeg hjemme hos Alba og så på fotballkamp og bada i bassenget hennes en kveld. Jeg hadde avskjedsmiddag med de beste vennene mine, og jeg brukte mye tid på å rydde rommet og pakke kofferten.

Las Hogueras 2012

En gang i året er det fiesta i Alicante. Fiestaen heter Las Hogueras de San Juan, men blir bare kalt Las Hogueras. Den varer fra 20-24 juni hvert år. Las Hogueras er nesten akkurat det samme som Las Fallas i Valencia. Byen er delt opp i distrikt, hvor hvert distrikt har en Hoguera, og en barne-Hoguera. Den siste dagen av fiestaen, den 24, skal hver eneste Hoguera brennes! Det er også konkurranser hvor den bste/fineste Hoguera'en vinner. Dette er en Hoguera:

Jeg hadde ikke tid til å dra til Alicante på dagtid de første dagene av fiestaen, men jeg var i Alicante et par dager tidligere. Da hadde de begynt å sette opp alle Hoguera'ene. Fredag kveld hadde Lana en avskjedsmiddag,og etterpå dro vi til Alicante. Etter vi hadde spist gikk vi rett til nærmeste busstopp. Det tok ikke lang tid før bussen kom, men den var full og kjørte derfor rett forbi. Hele San Vicentes unge befolkning skulle jo ned til Alicante på det tidspunket, så derfor bestemte vi oss for å gå noen busstopper nærmere busstasjonen og heller vente der. Men bussene var alikevel fulle og den ene etter den andre kjørte rett forbi oss. Til slutt gikk vi like så godt til busstasjonen, og da vi kom fram dit fikk vi endelig plass på en buss.

Litt over klokka 1 var vi endelig framme i Alicante. Alle ungdommene samles nemlig på "botellón" på stranda. Lana og jeg måtte ta et tog hjem som gikk klokka 3, derfor fikk vi ikke så veldig mye tid før vi måtte dra igjen. Men jeg hadde det uansett veldig morsomt i løpet av den timen vi var der. Det var kjempe gøy og få oppleve "botellón" på stranda. Hele stranda var overylt, og folk spilte musikk og du traff på kjentfolk hele tiden. Været var kjempebra, og det var varmt og godt hele tiden. Da vi skulle hjem hadde vi uflaks og toget gikk visst bare dagen etter. Så da endte det med at vi tok en taxi hjem. Smarte meg klarte jo også å glemme igjen olajakka mi i taxien...

Lana, meg, Lucia, Laura og Ana

Lørdagen ble brukt til å slappe av før vi i 6-tiden dro nedover til Alicante igjen. Sammen med Laura og Ana dro vi for å se på en parade i Alicante. Det var mye fint å se, men det ble litt kjedelig etterhvert, så da gikk vi videre for å spise middag på Mc Donalds.

Etterpå møtte vi noen flere, før vi dro til stranda igjen. Der ble vi til vi måtte ta toget hjem klokka 3.

De har en tradisjon som sier at man skal skrive ned ønsker på en lapp og brenne den på bålet. Deretter skal man hoppe 3 ganger over bålet, og da skal ønskene gå i oppfyllelse.

På søndag var både Lana og jeg ganske slitne, så vi ble hjemme hele dagen og slappa av før vi dro til Alicante i 10-tiden. Der gikk vi litt rundt og så på de forskjellige Hoguera'ne, før vi klokka 12 gikk for å se på brenninga av en av dem.

Den siste natta under fiestaen brennes alle Hoguera'ne. Den første brennes klokka 12, og så brennes resten etter hverandre utover hele natta. Vi så på at "vinner-Hoguera'e ble brent. Brenningen av Hoguera'ene er noe helt spesielt. Det er masse politimenn og brannmenn rundt hver Hoguera for å passe på. Området var også avgrensa med gjerder ol for å passe på at folk ikke kommer for nærme. Før de satt fyr på dem fukta de hele området rundt og alle trærne i nærheten. De skjøt opp fyrverkeri for å vise at de skulle starte. De brente først den lille barne-Hoguera'en, og da den var blitt til aske satt de fyr på den store. Da Hoguera'en tok ordentlig fyr kjente vi varmen slå i mot oss. Det var varmt og klamt fra før av, og varmen fra Hoguera'en gjorde det ikke bedre.

Når den store nesten hadde brent opp rettet brannmenne vannslangene mot publikum! Lana og jeg forventa kaldt og avkjølende vann, men som alt annet her i Alicante var vannet varmt (lunket). Det var uansett VELDIG deilig! Folk ble helt ville og ville at brannmennen skulle rette slangen mot dem hele tiden. Det ble mye roping av både fine og ufine ord og uttrykk, og brannmennene var med på å få opp stemmningen. De som skrek høyest fikk mest vann over seg.

Lana og meg etter at vi hadde blitt spruta ned. Da vi hadde blitt litt våte trakk vi oss tilbake og så heller på at resten ble spruta på.