Jeg har pratet med vertsøster på telefon!

Jeg hadde som sagt sendt en mail til vertsfamilien min forrige fredag. Da det var blitt onsdag og jeg enda ikke hatt fått svar, bestemte jeg meg for å ringe. Jeg har aldri vært så nervøs, redd og glad på en gang, som da jeg ventet på at vertsfamilien skulle svare. Jeg var så redd for å få hjerneteppe og ikke klare å si noe som helst at jeg på forhånd hadde skrevet ned et lite "manus".

Jeg hadde egentlig regnet med at enten vertsmor eller vertsfar kom til å svare, men det var vertsøster som svarte. Jeg klarte å få stotra frem at jeg var "Solveig fra Norge som skulle bo hos dem neste år". Hun pratet ikke engelsk, så alt forgikk på spansk! Jeg husker ikke så veldig mye av selve innholdet samtalen. Hun fortalte at jeg skulle gå i hennes klasse, ellers gikk det meste ut på å fine hverandre på facebook. Etter mye frem og tilbake klarte jeg faktisk og finne henne, ved at hun stavet navnet!

Jeg har lært spansk i 4 år nå, dermed er det begrenset hvor mye jeg forstår og hvor mye jeg klarer å si. Som jeg ville gjettet på forhånd var det meste jeg sa "que= hva" og "no comprendo= jeg forstår ikke". Vertsøster var veldig flink til å forklare og til å bruke andre ord for at jeg skulle forstå. Hun hadde ikke tid til å prate så veldig mye siden det var fiesta i byen, så hun til var på vei å dra. I tilleg var det visst 30 grader der nede nå, så det lover jo bra.

- Solveig

Avreisedato

Jeg har nå motatt resten av informasjonen om vertsfamilien fra Into. Det stod vel egentlig veldig mye av det samme som jeg fikk vite forrige uke. Men jeg fikk også mer informasjon om den tyske utvekslingstudenten som også skal bo der samtidig som meg. Jeg har bare fått pratet veldig kort med henne, men hun virker som en veldig hyggelig jente. I tillegg har jeg også pratet med vertsøster på telefon! Forteller mer om det i et eget inlegg senere.

Jeg fikk også vite at jeg drar 1. september, noe som var litt tidligere enn forentet. Først blir det noen dager på camp i Madrid, så reiser jeg videre til vertsfamilien 4. september. Skolen begynner ikke før 19 september. Dermed får jeg 2 uker til å bli kjent med familien, San Vicente del Raspeig (byen min) og Alicante. Nå er det bare litt over 2 månder til jeg drar!

San Vicente del Raspeig

Denne siste uka før jeg drar til USA har det vært veldig mye som måtte ordnes og finnes fram. Det er så mye forksjellig jeg måtte pakke. Alt fra klær og sko, til ladere og solkrem! Nå skal jeg bare være borte i en måned. Hvordan skal det da gå når jeg skal reise til Spania for et helt år?

- Solveig

Vertsfamilie!

Tiden går så fort. Nå som utvekslingstudentene 10/11 begynner å reise hjem, begynner det å gå opp for meg at snart er det min tur! Jeg er nestemann til å reise ut. Nå har jeg bare 2 månder igjen i Norge! Om ca 1 uke reiser jeg en måned til USA. Da jeg kommer hjem igjen har jeg bare litt over en måned igjen i Norge før jeg reiser til Spania.
Nå har jeg også vært på forberedelseshelg i Oslo med Into. Hadde en herlig helg med strålende vær, der jeg ble kjent med mange andre utvekslingstudenter. Vi fikk mye informasjon og mulighet til å spørre så mange spørsmål vi ønsket. Nå er jeg klar for et opplevelsrikt år med oppturer og nedturer.

På fredag formiddag sjekket jeg som vanlig mailen i håp om å finne en mail fra Into merket "vertsfamilie". Det som var uvanlig med denne gangen var at nå hadde jeg faktisk fått mail med info om vertsfamilie! Jeg skal bo i San Vicente, som ligger ca 15 min med tog/buss utenfor Alicante. Tenk at jeg skal bo i ferieparadiset Alicante! Det var hit jeg aller helst ville, så jeg er kjempefornøyd!

Familie jeg skal bo hos består av vertsmor på 38 år, vertsfar på 40 år, vertssøster på 16 og en vertsbropr å 11 år. Samtidig som meg, skal det også bo en annen utvekslingstudent fra Tyskland der. Jeg sendte mail på spansk (!) til vertsfamilien på fedag ettermiddag og jeg venter fortsatt på svar.

- Solveig

Begynnelsen

Da min to år eldre søster dro på utveksling til Tyskland, fikk jeg stadig spørsmål om ikke jeg også skulle gjøre det samme. ”Nja, jeg vet ikke helt jeg”, var gjerne svaret mitt. Jeg skjønte ikke helt hva som var så morsomt og spesielt ved å dra på utveksling. Hva var poenget med å reise fra venner, familie og alt jeg var oppvokst og vant med?

Det som fikk meg til å endre mening var da mamma og jeg besøkte søsteren min, i februar 2010. Da fikk jeg virkelig sett hvor bra det går an å ha det hos en ”fremmed” familie og hvor mye man kan lære, spesielt når det kommer til språket. På toget, på vei hjem igjen, begynte jeg og mamma og snakke litt om dette, og da var det til USA jeg ville, men etter hvert ble USA utelukket. Siden jeg hadde hatt spansk i nesten 3 år var det naturlig at jeg begynte å vurdere Spania, eller i vertfall et spansktalende land.

Med en gang vi kom hjem begynte jeg å lete etter blogger skrevet av utvekslingstudenter i Spania. Jeg var så heldig å finne noen veldig bra blogger skrevet av utvekslingstudenter som bodde rundt om i Spania. Dermed fikk jeg inntrykk av hvordan livet er i Spania generelt, ikke bare fra en by, men fra flere. Etter å ha lest gjennom alle bloggene helt fra begynnelsen, altså fra september til februar/mars på bare noen uker ble lysten på å dra bare større og større.

Etter hvert som tiden gikk søkte jeg rundt på nettet og fant flere organisasjoner som sendte utekslingsstudenter til Spania. Da falt valget på AFS. Søsteren min hadde også vurdert AFS før hun skulle dra, men hun endte opp med EF. Det var mye frem og tilbake for å finne ut om jeg skulle søke eller ikke. Jeg var veldig usikker på om jeg kom til å klare meg et år alene i Spania.  Den spansken jeg hadde lært så langt kom jeg ikke til å komme langt med, det visste jeg. Da sommeren kom dro utvekslingstudentene hjem fra Spania, dermed var det ingen blogger for meg å lese. Da jeg ikke fikk regelmessige oppdateringer virket det ikke like spennende lenger. ”Redselen” for alt det ukjente og den minskende lysten på å dra, gjorde at jeg la fra meg tanken om å dra et år til Spania.

Da tide for at nye utvekslingstudenter skulle dra blusset interessen min opp igjen. Da fikk jeg endelig ”ta del” i det spanske livet igjen. Å lese om hvor mye utvekslingstudentene fikk oppleve i den første tiden og hvordan deres første skoledag var gjorde at jeg fikk lyst til å reise igjen.
 

En lørdags kveld i slutten av oktober nevnte jeg at jeg fortsatt hadde lyst til å dra på utveksling til Spania. Jeg var klar over at AFS hadde få plasser til Spania, derfor sendte jeg dem en mail og fikk som svar at de bare hadde en plass igjen og at det var flere søkere som ”kjempet” om den plassen, dermed var det ikke noe poeng om jeg begynte søknadsprosessen så sent. Ettersom vi hadde hørt litt negativt om forskjellige organisasjoner (selvsagt mye positivt også) falt valget på Into. Into er en ganske ny utvekslingsorganisasjon i Norge så vi hadde ikke hørt om dem, verken positivt eller negativt, men det var den organisasjonen vi følte passet best.

Etter å ha fått pratet med skolen angående godkjenning av året osv, sendte jeg inn et interesseskjema til Into. Så ble det tid for intervju og etterpå fikk jeg beskjed om at jeg var blitt godkjent. Vi forstod ikke helt om jeg var blitt godkjent i selve programmet eller godkjent så langt (at de måtte godkjenne meg på nytt etter at jeg hadde fylt ut søknaden). Noen dager senere dumpet det et brev fra Into ned i postkassen, der stod det svart på hvitt at jeg var godkjent, dermed var det ingen tvil lenger.

Utfyllingen av søknaden var tidkrevende, (selv om jeg tror andre organisasjoner har enda mer informasjon å fylle ut osv). Vi fikk 4 uker på å gjøre den ferdig, men heldigvis fikk vi utsatt fristen en uke, så vi ble ferdige og fikk sendt den inn til slutt. Vi trengte ikke å endre på noe i søknaden etter den var sendt inn, så nå befinner den seg i Spania. Kanskje en spansk familie sitter og leser den nå, hvem vet?

- Solveig