En varm dag

Jeg hadde bestemt meg for at torsdag skulle bli en hjemmedag hvor jeg skulle begynne å pakke kofferten. Jeg bestemt meg for å sole meg litt først, men etter 15 min var jeg overkokt. Jeg merka veldig fort at det kom til å bli en veldig veldig varm dag!  Selv inne var det så varmt at så fort du bevegde på deg svetta du. Det resulterte med at jeg ble liggende på sofaen eller i senga hele dagen. Jeg var helt død av varmen, så fra klokka 12 om morgenen og fram til klokka 7 på kvelden lå jeg nesten bare helt stille. I 5-tiden satt vi ute i en times tid, og det var ikke bare behagelig, men med kald cola gikk det greit. Det var visst over 40 grader i løpet av dagen! Slik varme er greit hvis du er på stranda, eller hvis du har muligheten til å hoppe i et basseng ol, men ikke når du har tenkt til å gjøre masse hjemme. Jeg kom altså ikke så langt med pakkinga denne dagen..

I 8-tiden begynte jeg og vertsforeldrene og lage tapas. Vi lagde en "salat" med egg, skinke og maiones inrulla i i skinke, reker, fat med forskjellige skinker, ost osv. På kvelden kom nemlig foreldrene til Lana på besøk! Vi satt ute og spiste og i 12-1 tiden begynte temperaturene og synke, så da lå nok temperaturen bare på ca 30 grader.

Halv 2 var vi ferdige med å rydde opp, og da gikk vi egentlig å la oss. Men av en eller annen grunn endte Miguel og jeg opp inne på Lana sitt rom, og der ble vi liggende og spille spill på mobilen og prate til klokka ble 4.

Strand og shopping

I dag stod jeg opp ganske tidlig for å dra på stranda sammen med Ana. Jeg slo følge med Eli inn til San Vicente, ettersom ho skulle på kjøreskolen. Ana og jeg tok bussen inn til Alicante og dro rett på stranda. Jeg måtte egentlig være hjemme klokka 13.30 for å spsie lunsj, så vi tenkte at vi skulle ta et tog hjem. Ana sjekkatogtidene på mobilen sin, og fant ut at det gikk et tog 13.15. Det passa perfekt, så da ble vi liggende på stranda et par timer.

Picassa har fått mange nye redigeringsfunskjoner (gammelt bilde)

Litt senere gikk vi av gårde og da vi var framme fant vi ut at Ana hadde lest feil på togtidene, og at toget hadde gått 10 minutter tidligere. Da ble vi mildt sagt stressa! Nesten alle gatene i Alicante var avsperra ettersom de allerede hadde begynt med forberedelsene til fiestaen som begynte slutten av uka. Vi begynte å lete etter en annen busstopp hvor vi nå kunne ta bussen fra. Det var mildt sagt umulig! En halvtime senere satt vi heldigvis på bussen, og jeg kom meg hjem (bare en time for sent).

På kvelden dro jeg til Alicante med Yi. Vi dro til kjøpesenteret Gran Vía. Vi måtte bytte buss i Alicante, og det var nesten like umulig som det var å finne bussen til San Vicente på formiddagen. Utenfor Plaza de Toros (okse stadion) var det massevis av mennesker. Hverken Yi eller jeg hadde fått med oss at det i dag var tyrefekting! Etter å ha presset oss gjennom store folkmasser, blitt lurt av en bussjåfør og funnet busstoppen (som også var flyttet på) kom vi oss fram til Gran Vía. Vi fikk nesten bare tid til å dra innom Primark før vi måtte dra hjem igjen. 

Alba x2

Jeg brukte morgenen til å slappe av hjemme. Jeg prøvde og sole meg litt, men det ble fort litt for varmt! Derfor fant jeg ut at det var best å gjemme meg inne i stua. Jeg fikk i alle fall gått igjennom en god del bilder og sletta litt forskjellig unødvendig søppel jeg hadde fyllt opp pcen med.

På ettermiddagen dro jeg til Alicante med Alba og Alba. Alba nr 1, er ei venninne fra klassen min, mens Alba nr 2 var en venninne av Alba nr 1. Vi tusla litt rundt i butikker og brått hadde de gått en del timer. Vi tok toget hjem i 9-tiden, og jeg så heldig og bli kjørt hjem av faren til Alba nr 2. 

Siste helgen i Alcoy

På fredag rett etter skolen dro vi til Alcoy. Vi kom fram i 3-4tiden. Da spiste vi lunsj, før vertsmor og jeg dro til Cocentaina, hvor vi skulle hente vertsbror og en en kamerat. Siden vi var veldig tidlig ute og det var kjempevarmt, dro vi og kjøpte is imens. Etter at vi hadde kjørt Miguel og kameraten hjem til kameraten hans, dro vertsmor og jeg til en "brønn" for å hente vann. Vannet derfra smaker mye bedre enn vanlig kjøpevann! Det var en fin start på sommerferien! Jeg fikk skikkelig sommerfølelse av å kjøre rundt med musikken på full guffe og med åpne vinduer.

Da vi kom hjem igjen og satt oss ned i sofaen sovna jeg med en gang! Jeg var passe sliten etter flere uker med masse skolearbeid! Da jeg våkna en time senere dro vi for å mate dyra, og passe på at kyllingene hadde det bra. Etterpå dro vi til en bar i Gorga for å spise middag. Der spiste vi tapas og vi ble sittende der hele kvelden! En liten stund senere kom Miguel og noen venner også bort til oss.

Litt av Gorga:

Lørdag ble brukt til å sove lenge, slappe av og lage mat. På ettermiddagen dro jeg til et annet hus (som noen i familien dems eier) hvor de hadde basseng. Der var også et par av vertssøkenbarna. Etterhvert kom også Eli, og litt senere bestemt vi oss for å gå til nærmeste landsby (Gorga) for å kjøpe sjokolade. Der kom vertsmor og henta oss. Resten av kvelden ble brukt til å slappe av og se på film.

På søndag morgen dro vi også til bassenget. Denne gangen ble både Eli og Miguel med også. Der bada vi og solte oss i noen timer før vi dro hjem igjen. Jeg hadde kjempeflaks, og 2 minutter etter vi kom ble jeg stukket av veps. Jeg har ikke blitt stukket av en veps (eller noe liknende) siden barnehagen, så jeg visste ikke at det gjorde så vondt! Resten av kvelden ble brukt til å slappe av hjemme. 

Fin utsikt var det også!

På mandag morgen dro vi hjem til San Vicente. 

Det fløy en liten fugl i gymsalen

Gymfaget her på skolen min er ganske ensidig. Helt siden skolen begynte i september har vi spilt volleyball. 1 skoletime 2 ganger i uken. Vi har bare hatt et par gymtimer hvor vi har gjort noe annet. En gang i høst måtte vi løpe rundt og rundt i skolegården i stekende sol, og en gang i vår hadde vi judo. Neon ganger får vi også lov til å velge om vi vil spille volleyball, fotball eller basketball. Men mesteparten velger gjerne volleyball. Derfor elsker jeg gymtimene!

I dagens gymtime skjedde det noe uvanlig! Vi hadde som vanlig begge dørene åpne for å få litt gjennomtrekk. Inn gjennom den ene lille døren klarte en liten fugl og komme seg inn. Under hele gymtimen lette den stakkars lille fuglen etter en utvei. Vi fortsatte å spille volleyball, i håp om å ikke treffe fuglen. Vi begynte like så godt med en liten gjettelek. Hvem kommer fuglen til å bæsje på først? Heldigvis var det ingen som var så uheldige.

Da gymtimen var ferdig var fuglen fortsatt inne, og jeg vet ikke om den har kommet seg ut i det hele tatt.

En dag i paradis

Da Lana og jeg dro av gårde til morgenen i dag var begge godt foreberedt. Vi hadde med badetøy, solkrem, solbrille, solhatter, mat og 3 liter drikke hver. Sammen med Margarita og Ana skulle vi nemlig dra til en øy, Tabarca, som ligger litt utenfor Alicante. Vi tok båt fra Alicante. Den times båtturen gikk veldig fort. Det var herlig og endelig være ute på havet igjen! Selv med mye vind ute på båten var det veldig varmt. Da vi nesten var framme på øya kunne vi gå ned i båten og se ut på fiskene og havnbunnen!

Lana, meg, Ana og Margarita

Vi var framme på øya litt over klokka 12. Det første vi la merke til var det krystallklare vannet! Vertsfamilien hadde på forhånd gitt oss råd om å heller gå igjennom landsbyen og ut på andre siden av landsbyen. Vi begynte alikevel å gå mot den andre delen først, men vi fant fort ut at det ikke var noe spennende å se der. Så vi snudde og begynte å gå mot landsbyen. Været var supert, men det var så varmt at det rett og slett var slitsomt å gå i sola. 

Inngangen til landsbyen:

Etter at vi hadde gått igjen landsbyen kom vi fram til enden av øya. Øya er ikke større en 4 km lang og 2 km bred (på det bredeste).

Vi fant fort ut at vi hadde gjort nok sightseeing, og at det var på tide å dra på stranda! Der leide vi 2 solsenger med parasoll som vi delte på. Vi spiste matpakkene våre i skyggen. Vi sola oss litt før vi tok et bad. Vannet var litt kaldt, men veldig deilig! Jeg og Ana ble uti lenge! Vannet var kjempe klart, og selvom vi svømte et stykke utover kunne vi fortsatt se bunnen like klart som om vi var på grunna. (Ta det rolig mamma, vi svømte ikke så veldig langt ut. Det var en stor bukt, og ytterst i bukta var det masse båter, og vi var ikke i nærheten av dem en gang). Etter en god stund i vannet gikk vi opp å sola oss. 

Etter at vi hadde tørka satt vi oss ned på en bar (restaurante) for å drikke noe kaldt! Da vi hadde gått i gjennom landsbyen på formiddagen hadde vi sett en stilig restaurant vi ville prøve. De spruta nemlig ut litt vann (små dråper, nesten som når det "yr") over gjestene hele tiden. Det var den perfekte måten for å kjøle oss ned.

Klokka 5 gikk båten hjemover. Det var nesten så vi planla og miste båten, sånn at vi kunne blitt igjen en dag ekstra. Ingen av oss hadde lyst til å dra! Øya var fantastisk! Vi fikk følelsen av å være på en gresk øy. Det var kjempevarmt og vannet var krystallklart! Det er absolutt et sted jeg vil tilbake til! Det var en fantastisk dag!!

3 stk glemske jenter

Hver fredag slutter jeg alltid 12.40, men i dag måtte jeg bli igjen på biblioteket for å vente på Mar og Marina. Jeg og Marina med ble Mar hjem i dag også. Forrige uke ble vi nemlig ikke ferdige med framføringen. Vi småløp hjem i varmen, før vi satt oss rett ned med pcen. Vi hadde ikke mye tid, ettersom både Marina og jeg måtte dra klokka 4. Vi rakk og begynne litt, før vi skulle spise. 

Vi hadde tenkt til å bruke informasjonen fra skoleboka på den siste delen av framføringen. Vi ble derfor lite glade da vi fant ut at alle sammen hadde glemt boka i skapet på skolen. Hvordan er det mulig at alle 3 glemmer boka? Heldigvis bor Mar bare 10 minutter unna skolen, så vi løp av gårde for å hente bøkene. Da vi var tilbake igjen hadde vi bare litt tid igjen. Vi rakk akkurat og blir ferdige!

Så løp jeg av gårde enda en gang. Jeg og Lana skulle nemlig til Alicante og se på en teaterforestilling som Margarita var med på. Så uflaks som jeg alltid har, mista jeg akkurat bussen og måtte vente på neste. Utenfor teateret møtte vi vertsmoren til Maragrita og vertssøsteren hennes. 

Teateret var veldig bra. Alle sammen var veldig flinke, men det varte litt i overkant lenge. Nesten 3 timer. Det handla om en menneskene i en liten landsby etter krigen. Vi fikk se hvilke problemer de hadde, men også om familieproblemer, forelsker osv. 

Vi var på den første forestillingen, og dette var før det var kommet så veldig mange. Det var kanskje 100 stk som kom og så på:

Det hele startet med at noen av ungdommene presenterte historien, folkene, byen osv

På den tiden var det ikke så vanlig med kamera:

I dag har jeg vært i San Vicente med Anja. Ho ble ferdig på skolen for godt over en uke siden, og nå kommer foreldrene hennes på besøk. Det er fortsatt 2 uker igjen til ho drar, men i dag var siste muligheten vi hadde til å treffes. Vi gikk rundt i San Vicente en siste gang, og vi spiste is og kirsebær. Det ble en koselig avskjed.

Vi gikk oss en liten tur til utkanten av San Vicente sentrum! 

Kaktus er kult

Du er født nordmann, men du har spanske gener

Det sa biologilæreren til meg i går. 

Her om dagen satt vi ute i friminuttet og da  fristet det mye mer og dra hjem enn å gå til spansktimen. Det sa jeg så klart høyt og alle var enige med meg. Men det var en som ikke sa noe. Litt etterpå spør han om hvor jeg mener. Om jeg mener hjem, eller hjem. Så klart mente jeg jo hjem, som i det spanske hjemmet mitt. Dette er jo faktisk hjemmet mitt nå. Hver gang jeg snakker om Norge sier jeg ikke hjemme, men hjemme i Norge. Det er veldig rart og tenke på men akkurat nå er det Spania jeg regner som hjemme. 

Om en måned kommer det til å endre seg. Da kommer ordet hjem  til å bety hjemme i Norge. Hva kommer jeg da til å si om Spania? Det landet som var hjemmet mitt i et helt år, det blir plutselig bare en del av fortiden. Kommer jeg til å fortellet om hjemme i Spania, eller bare om Spania? Kommer jeg til å si da jeg var i Spania, eller da jeg bodde i Spania? 

Det er nok mange som tenker at for de som reiser på utveksling så er hver dag ett nytt eventyr. At ingen dag er lik en annen, men slik er det ikke. Jeg, som mange andre utvekslingstudenter, lever et liv som er helt annerledes enn det vi var vandt med fra før, men alikevel er det veldig likt. I starten var hver minste ting spennende, bare fordi det var annerledes, men så fort vi kommer inn i rutinene og blir vandt med det nye livet vårt innser vi at vi ikke lever i en annen verden, men bare på et annet sted med en annen kultur. 

Nå har jeg nesten bodd her i 9 måneder og i løpet av den tiden har jeg klart og bygge opp et nytt liv. Jeg har vendt meg til den spanske levemåten, og tatt del i den. Nå for tiden lever jeg et spansk liv. Jeg snakker spansk, jeg gjør fysikk oppgaver på spansk, jeg spiser spansk mat og har spanske venner. Det er ingen som synes det er rart hvis jeg tar meg en lur etter lunsj, eller at jeg drar ut klokka 11 på kvelden for å spise middag. Eller kanskje jeg skulle møte en venninne klokka 6, men ingen av oss kommer før 6.15. Dette er ting jeg i starten syntes var litt rart, men nå tenker jeg ikke over det engang. De første måndene var det mye jeg reagerte på og syntes var rart, men nå gjør jeg de samme tingene selv uten å tenke på det. 

Hvordan kommer det til å bli når jeg kommer tilbake til Norge? Kommer jeg til å glemme av de spanske vanene mine så fort jeg setter foten innenfor døra den 30. juni eller kommer jeg til å fortsette med dem i lang tid framover? Kommer de norske skikkene til å føles uvanlige for meg? 

Jeg gleder meg til å komme hjem til Norge, men jeg er langt fra klar til å reise fra det spanske livet mitt. Jeg har så mye mer jeg vil oppleve og jeg har lyst til å ta del i alle planene vennene mine legger for sommeren. Jeg vil være med og legge planer istedenfor å tenke på at jeg snart drar. 

Hvordan skal jeg klare å reise i fra dette fantastiske landet og alle de spanske vennene mine?

Reunion

I går dro jeg og Lana til Alicante. Der møtte vi Margarita en liten stund. Vi kjøpte oss noe og drikke og satt oss ned på en benk og slappa av. Været for tiden er fantastisk! Det er sol og varmt hver eneste dag! En stund senere måtte vi på reunion med områdekontakten. Der ble tiden som vanlig brukt på og prate om "livene" våres. Det er i alle fall betryggende og vite at jeg ikke er den eneste som fortsatt stryker i noen fag. Det er veldig rart og tenke på at det var den siste reunionen noensinne..

Etterpå dro jeg på Vips med finske Mira. Der ble det milkshake og prating helt fram til siste toget gikk hjem. 

Ekte iskrem

Etter skolen på onsdag sov jeg siesta. Da jeg våknet klokka 5 fikk jeg for meg at jeg plutselig hadde veldig dårlig tid. Derfor hev jeg meg i dusjen og gjorde meg klar veldig kjapt. Jeg skulle møte Alba kvart over 7. Da jeg var framme gikk det plutselig opp for meg at klokka var kvart over 6, og at jeg var en time for tidlig.. Jeg overlevde ventetiden med litt brus og chips. 

Da vi var på vei for å spise en is møtte vi tilfeldigvis på Yi, som skulle ut å kjøpe brød, så da ble ho også med. Etterhvert ble vi med Yi på jakt etter en bok, og vi dro innom bokbutikk etter bokbutikk uten hell. Etterpå dro vi innom baren til foreldrene hennes og ble sittende der en stund. Det var en skikkelig familiebar og kjempekoselig! Vi ble sittende og prate litt med bestemoren, som var kjempesøt! Hun var kjempeblid, og begynte etterhvert og danse rundt og leke med et lekesverd. Hele familien var like hyggelige, og i minst like godt humør!