Et lite pip fra Norge

Fem og en halv måned. Det er fem og en halv måned siden jeg kom hjem igjen til Norge. Tiden har gått alt for fort. Nå har jeg allerede vendt meg til det norske livet og det norske skolesystemet. Det er nesten helt uvirkelig at jeg for et år siden kjempet meg gjennom en hverdag hvor alt foregikk på spansk. Nå er jeg tilbake i en hverdag hvor jeg ikke trenger å tenke over hvilket språk ting foregår på engang. Hverken i norsktimen eller i spansktimen må jeg konsentrere meg ekstra for å få med hva som blir sagt.

Den første uka hjemme var jeg opptatt hele tiden. Jeg hadde så mye å ta igjen og så mange å treffe. Gjennom hele sommerferien og de første ukene på skolen levde jeg i en boble. Jeg var overlykkelig over å være tilbake, og kunne ikke hatt det bedre. Det føltes helt naturlig å være tilbake, men det gikk ikke opp for meg at jeg ikke bodde i Spania lenger. Ting er blitt enda bedre nå enn før jeg dro til Spania. Ting har faktisk endra seg en del siden jeg dro, men det har ikke vært noe problem og komme tilbake igjen. I løpet av kort tid ble jeg kjent med mange nye, og det blir bare bedre og bedre! Alt i alt er det HERLIG å være hjemme igjen!

Jeg skal ikke late som jeg ikke savner Spania, for det gjør jeg. Jeg savner det ekstremt mye. Jeg savner vennene mine, klimaet, byen osv. Jeg savner rett og slett alt! Skolen savner jeg til og med! Jeg hadde aldri trudd at jeg kom til å savne ting så mye, men det gjør jeg faktisk. Jeg hadde faktisk et helt utrolig år, både på godt og vondt. Det jeg savner mest er hele tiden etter jul, ettersom det var den beste tiden på alle mulige måter. Jeg vil tilbake. Jeg vil ikke vente til jeg har tid eller penger. Alt jeg vil er bare å reise tilbake i tid og oppleve den siste delen av året på nytt igjen.

I løpet av det halve året jeg har vært i Norge har jeg opplevd mye. Ettersom min favoritt hobby, om man kan kalle det en hobby, er å reise. Derfor har jeg allerede vært i England og Latvia. Jeg dro på min første venninne tur til London med mine to beste venninner. Vi hadde noen supre dager fylt med shopping, sightseeing og mye moro! Kun litt over en måned senere dro jeg av gårde på min andre tur. Denne gangen gikk turen til Riga sammen med mamma. Både Riga og London var byer jeg absolutt skal tilbake til, men det får bli etter jeg har reist "hjem igjen" til Spania på besøk.

Nå er det heldigvis ikke lenge til men neste tur. Om under 3 uker reiser jeg til AFRIKA! Jeg skal på en to ukers studietur til Gambia med 4H. Vi skal tilbringe deler av oppholdet ved kysten, og resten av tiden skal vi bo hos forskjellige vertsfamilier innover i landet. Bedre enn det kan det vel ikke bli? Tenk å få komme så tett inn på en afrikansk (gambisk) kultur. Det kommer absolutt til å bli enda en opplevelse for livet, og jeg kunne ikke gledet meg mer!

Hjemreisen

Etter enda en natt uten særlig mye søvn, ringte vekkerklokka tidlig. Jeg ville egentlig bare bli liggende i senga ekstra lenge. Det var siste gangen noensinne at jeg kom til å ligge i den senga, på det rommet, i det huset og i den gata. Det tok overraskende kort tid før jeg ble ferdig, så Lana og jeg ble enda en gang sittende i stua og se på TV siden ingen av oss egentlig var i veldig pratehumør. Da det var 5 minutter igjen til vi hadde avtalt at vi skulle pakke inn i bilen virka det ikke som om noen hadde stått opp enda. Vi gikk da og vekka dem for å gi dem "en liten avskjedsgave", 2 bilder av alle sammen. Vi kom oss til flyplassen, og Lana fikk sjekka inn baggasjen med en gang. Hennes fly gikk nemlig 2-3 timer før mitt, så jeg måtte dra til flyplassen samtidig som ho.

Noe av det verste gjennom hele utvekslingsåret var å si hade til Lana. Hele morgenen (og dagene i forveien) hadde jeg gruet meg til den siste vanskelige avskjeden. I løpet av det ene året ble Lana som en søster og en bestevenn. Vi var sammen hele tiden og delte alt. Uten Lana så hadde året blitt helt annerledes..

Jeg hadde også prøvd å sjekke inn, men jeg fikk beskjed om at flyet mitt var 4 timer forsinka. Desverre kunne jeg jeg ikke gjøre noe med det, så etter at Lana hadde gått gjennom sikkerhetskontrollen og vertsfamilien dro, satt jeg med ned på Burger King for å få tiden til å gå. Etter en time bestemte jeg meg for å gå tilbake til "check in" desken for å høre om de visste noe mer om forsinkelsene. Da fant jeg ut at de hadde gitt meg informasjon om FEIL FLY, og at mitt fly var i rute. Da fikk jeg sjekka inn med en gang og kom meg igjennom sikkerhetskontrollen. Jeg ville heller vente innenfor sikkerhetskontrollen enn utenfor. Tiden gikk ekstremt sakte, og jeg var innom både Subway og Starbucks.

Flyet ble litt forsinka, men flyturen gikk ganske raskt. På avskjedsmiddagen fikk jeg alle til å skrive litt i en liten bok. Denne boken tok jeg fram i det flyet letta, i tillegg fikk jeg en liten gave fra Lana. Hun som satt 2 seter bortenfor meg lurte på om jeg var redd, siden jeg satt og gråt.

Selv om det var trist å dra fra Spania, så var det deilig å komme hjem til Norge igjen! På flyplassen visste jeg at familien kom til å vente på meg, men i tillegg ble jeg overraska av Gry. Ho hadde fortalt meg at ho ikke kom til å være hjemme de dagen jeg kom hjem siden ho skulle besøke bestemora. Lettlurte meg hadde gått rett på, og ble derfor veldig overrasket da ho plutselig kom løpende mot meg! Enda bedre ble det da jeg kom hjem og Julie brått kom ut av døra. Ho skulle egentlig komme litt senere, men ho hadde avtalte med mamma at ho skulle komme tidligere og lage mat ol. Huset var pynta med flagg og en "velkommen hjem"plakat. Gry og Julie overnatta hos meg, og jeg hadde en super kveld! Selv om jeg savna Spania så var det veldig deilig å være hjemme igjen!

Siste dag i Spania

Etter å ha sovet ganske lite, stod jeg opp relativt tidlig på fredag. Siden det var siste hele dagen i Spania måtte jeg rydde ferdig rommet og pakke ferdig kofferten. Jeg hadde begynt å pakke kofferten uka før, så det var egentlig ikke så veldig mye som gjenstod. Likevel brukte jeg hele formiddagen på å få det helt klart. Det var veldig rart og se rommet helt tomt, og bare med koffertene mine i et hjørne. Lana og jeg ble ferdige ca samtidig, så vi slappa av å så litt på TV for å få tiden til å gå. Jeg lærte ho også å lage kinaflette, fiskeflette (innbakt flette), osv. Jeg hadde hele tiden måtte lage de på ho, og vi sa alltid at jeg skulle lære ho det, men vi kom aldri så langt. Siden det var den siste dagen fant vi ut at det var på tide at jeg lærte ho det. 

Etter at vertsmor kom hjem fra jobb (og hadde kjøpt mat) spiste vi lunsj, før Lana og jeg gjorde oss klare for å bli henta av Laura og faren hennes. Vi dro rett hjem til de, for å slappe av og kose oss den siste dagen/ kvelden. Vi hoppa rett i bassenget deres med en gang vi kom. Der ble vi ganske lenge og bare koste oss. Litt utover kvelden bestemte vi oss for å bli der og spise middag der. Da satt vi igang med ordentlig spansk matlaging! Moren til Laura lærte oss å lage potet-tortilla, og vi lagde noen andre spanske tapasretter. Hele tiden gikk jeg litt rundt om kring i huset. I et øyeblikk hjalp jeg moren, og i det andre satt jeg i stua og kosa med hunden og prata med broren eller faren til Laura, og i det neste satt Lana, Laura og jeg og prata og lo. Det jeg vil fram til er at med ett så følte jeg meg hjemme. Familien til Laura var kjempekoselige, og jeg hadde en super kveld! Vi spiste ute i hagen/ bakgården dems, mens kattungene løp omkring, og papegøya fløy rundt hodene våres. Tiden fløy av sted og brått var det blitt sent og på tide å dra hjem. Det ble enda en lang og tårefull avskjed.

 

Avskjedsmiddag

På torsdag  kveld hadde jeg en avskjedmiddag med noen av de beste venninnene mine. Jeg hadde egentlig tenkt å ha den på tirsdagen, men det endte opp med at jeg måtte flytte den til torsdagen istedenfor. Derfor var det dessverre noen som ikke kunne komme. Men et par av de som ikke kunne, kom alikevel en kort  tur innom bare for å si hade. Vi spiste tapas på en typisk spansk bar. Kunne det blitt bedre? Vi bestilte noen tapasretter og en montaditos (veldig små baguetter) hver. Vi var heldige og fikk bord ute (det var ikke mulig å reservere utebord), så vi koste oss med god mat og pratet mye. Etter en stund gikk vi for å spise en is, før vi måtte ta kvelden.

Det gikk ikke opp for meg at jeg kanskje aldri kommer til å se noen av dem igjen, eller i vertfall ikke på lenge. Da folk begynte å dra, gikk det brått opp for meg, og tårene bare rant. Enda verre ble det da vi (Lana og jeg) måtte si hade til Ana. I løpet av året, spesielt siden jul, ble Laura, Ana, Lana og jeg veldig gode venner. Vi fant på veldig mye sammen, og hadde det alltid like morsomt! Jeg visste på forhånd at det kom til å bli vanskelig, men jeg trudde ikke at det skulle bli så fælt.

Den natten fikk jeg ikke sove. Det var drepelig varmt (så jeg lå på gulvet siden det var kaldere enn senga), og jeg ble liggende lenge å tenke på alt og ingenting.

Den siste uka i Spania

Den siste uka (etter at fiestaen var over) ble brukt til mye forskjellig. Jeg prøvde og være så mye som mulig sammen med venner og Lana. Jeg var på "shopping" i Alicante med Yi, og når alle andre var opptatt så dro jeg alene til Alicante og San Vicente. Det var da det virkelig gikk opp for meg at det var siste gangen jeg kom til å gå i de samme gatene, butikkene og parkene på veldig lenge. Ellers var jeg hjemme hos Alba og så på fotballkamp og bada i bassenget hennes en kveld. Jeg hadde avskjedsmiddag med de beste vennene mine, og jeg brukte mye tid på å rydde rommet og pakke kofferten.

Las Hogueras 2012

En gang i året er det fiesta i Alicante. Fiestaen heter Las Hogueras de San Juan, men blir bare kalt Las Hogueras. Den varer fra 20-24 juni hvert år. Las Hogueras er nesten akkurat det samme som Las Fallas i Valencia. Byen er delt opp i distrikt, hvor hvert distrikt har en Hoguera, og en barne-Hoguera. Den siste dagen av fiestaen, den 24, skal hver eneste Hoguera brennes! Det er også konkurranser hvor den bste/fineste Hoguera'en vinner. Dette er en Hoguera:

Jeg hadde ikke tid til å dra til Alicante på dagtid de første dagene av fiestaen, men jeg var i Alicante et par dager tidligere. Da hadde de begynt å sette opp alle Hoguera'ene. Fredag kveld hadde Lana en avskjedsmiddag,og etterpå dro vi til Alicante. Etter vi hadde spist gikk vi rett til nærmeste busstopp. Det tok ikke lang tid før bussen kom, men den var full og kjørte derfor rett forbi. Hele San Vicentes unge befolkning skulle jo ned til Alicante på det tidspunket, så derfor bestemte vi oss for å gå noen busstopper nærmere busstasjonen og heller vente der. Men bussene var alikevel fulle og den ene etter den andre kjørte rett forbi oss. Til slutt gikk vi like så godt til busstasjonen, og da vi kom fram dit fikk vi endelig plass på en buss.

Litt over klokka 1 var vi endelig framme i Alicante. Alle ungdommene samles nemlig på "botellón" på stranda. Lana og jeg måtte ta et tog hjem som gikk klokka 3, derfor fikk vi ikke så veldig mye tid før vi måtte dra igjen. Men jeg hadde det uansett veldig morsomt i løpet av den timen vi var der. Det var kjempe gøy og få oppleve "botellón" på stranda. Hele stranda var overylt, og folk spilte musikk og du traff på kjentfolk hele tiden. Været var kjempebra, og det var varmt og godt hele tiden. Da vi skulle hjem hadde vi uflaks og toget gikk visst bare dagen etter. Så da endte det med at vi tok en taxi hjem. Smarte meg klarte jo også å glemme igjen olajakka mi i taxien...

Lana, meg, Lucia, Laura og Ana

Lørdagen ble brukt til å slappe av før vi i 6-tiden dro nedover til Alicante igjen. Sammen med Laura og Ana dro vi for å se på en parade i Alicante. Det var mye fint å se, men det ble litt kjedelig etterhvert, så da gikk vi videre for å spise middag på Mc Donalds.

Etterpå møtte vi noen flere, før vi dro til stranda igjen. Der ble vi til vi måtte ta toget hjem klokka 3.

De har en tradisjon som sier at man skal skrive ned ønsker på en lapp og brenne den på bålet. Deretter skal man hoppe 3 ganger over bålet, og da skal ønskene gå i oppfyllelse.

På søndag var både Lana og jeg ganske slitne, så vi ble hjemme hele dagen og slappa av før vi dro til Alicante i 10-tiden. Der gikk vi litt rundt og så på de forskjellige Hoguera'ne, før vi klokka 12 gikk for å se på brenninga av en av dem.

Den siste natta under fiestaen brennes alle Hoguera'ne. Den første brennes klokka 12, og så brennes resten etter hverandre utover hele natta. Vi så på at "vinner-Hoguera'e ble brent. Brenningen av Hoguera'ene er noe helt spesielt. Det er masse politimenn og brannmenn rundt hver Hoguera for å passe på. Området var også avgrensa med gjerder ol for å passe på at folk ikke kommer for nærme. Før de satt fyr på dem fukta de hele området rundt og alle trærne i nærheten. De skjøt opp fyrverkeri for å vise at de skulle starte. De brente først den lille barne-Hoguera'en, og da den var blitt til aske satt de fyr på den store. Da Hoguera'en tok ordentlig fyr kjente vi varmen slå i mot oss. Det var varmt og klamt fra før av, og varmen fra Hoguera'en gjorde det ikke bedre.

Når den store nesten hadde brent opp rettet brannmenne vannslangene mot publikum! Lana og jeg forventa kaldt og avkjølende vann, men som alt annet her i Alicante var vannet varmt (lunket). Det var uansett VELDIG deilig! Folk ble helt ville og ville at brannmennen skulle rette slangen mot dem hele tiden. Det ble mye roping av både fine og ufine ord og uttrykk, og brannmennene var med på å få opp stemmningen. De som skrek høyest fikk mest vann over seg.

Lana og meg etter at vi hadde blitt spruta ned. Da vi hadde blitt litt våte trakk vi oss tilbake og så heller på at resten ble spruta på.

En varm dag

Jeg hadde bestemt meg for at torsdag skulle bli en hjemmedag hvor jeg skulle begynne å pakke kofferten. Jeg bestemt meg for å sole meg litt først, men etter 15 min var jeg overkokt. Jeg merka veldig fort at det kom til å bli en veldig veldig varm dag!  Selv inne var det så varmt at så fort du bevegde på deg svetta du. Det resulterte med at jeg ble liggende på sofaen eller i senga hele dagen. Jeg var helt død av varmen, så fra klokka 12 om morgenen og fram til klokka 7 på kvelden lå jeg nesten bare helt stille. I 5-tiden satt vi ute i en times tid, og det var ikke bare behagelig, men med kald cola gikk det greit. Det var visst over 40 grader i løpet av dagen! Slik varme er greit hvis du er på stranda, eller hvis du har muligheten til å hoppe i et basseng ol, men ikke når du har tenkt til å gjøre masse hjemme. Jeg kom altså ikke så langt med pakkinga denne dagen..

I 8-tiden begynte jeg og vertsforeldrene og lage tapas. Vi lagde en "salat" med egg, skinke og maiones inrulla i i skinke, reker, fat med forskjellige skinker, ost osv. På kvelden kom nemlig foreldrene til Lana på besøk! Vi satt ute og spiste og i 12-1 tiden begynte temperaturene og synke, så da lå nok temperaturen bare på ca 30 grader.

Halv 2 var vi ferdige med å rydde opp, og da gikk vi egentlig å la oss. Men av en eller annen grunn endte Miguel og jeg opp inne på Lana sitt rom, og der ble vi liggende og spille spill på mobilen og prate til klokka ble 4.

Strand og shopping

I dag stod jeg opp ganske tidlig for å dra på stranda sammen med Ana. Jeg slo følge med Eli inn til San Vicente, ettersom ho skulle på kjøreskolen. Ana og jeg tok bussen inn til Alicante og dro rett på stranda. Jeg måtte egentlig være hjemme klokka 13.30 for å spsie lunsj, så vi tenkte at vi skulle ta et tog hjem. Ana sjekkatogtidene på mobilen sin, og fant ut at det gikk et tog 13.15. Det passa perfekt, så da ble vi liggende på stranda et par timer.

Picassa har fått mange nye redigeringsfunskjoner (gammelt bilde)

Litt senere gikk vi av gårde og da vi var framme fant vi ut at Ana hadde lest feil på togtidene, og at toget hadde gått 10 minutter tidligere. Da ble vi mildt sagt stressa! Nesten alle gatene i Alicante var avsperra ettersom de allerede hadde begynt med forberedelsene til fiestaen som begynte slutten av uka. Vi begynte å lete etter en annen busstopp hvor vi nå kunne ta bussen fra. Det var mildt sagt umulig! En halvtime senere satt vi heldigvis på bussen, og jeg kom meg hjem (bare en time for sent).

På kvelden dro jeg til Alicante med Yi. Vi dro til kjøpesenteret Gran Vía. Vi måtte bytte buss i Alicante, og det var nesten like umulig som det var å finne bussen til San Vicente på formiddagen. Utenfor Plaza de Toros (okse stadion) var det massevis av mennesker. Hverken Yi eller jeg hadde fått med oss at det i dag var tyrefekting! Etter å ha presset oss gjennom store folkmasser, blitt lurt av en bussjåfør og funnet busstoppen (som også var flyttet på) kom vi oss fram til Gran Vía. Vi fikk nesten bare tid til å dra innom Primark før vi måtte dra hjem igjen. 

Alba x2

Jeg brukte morgenen til å slappe av hjemme. Jeg prøvde og sole meg litt, men det ble fort litt for varmt! Derfor fant jeg ut at det var best å gjemme meg inne i stua. Jeg fikk i alle fall gått igjennom en god del bilder og sletta litt forskjellig unødvendig søppel jeg hadde fyllt opp pcen med.

På ettermiddagen dro jeg til Alicante med Alba og Alba. Alba nr 1, er ei venninne fra klassen min, mens Alba nr 2 var en venninne av Alba nr 1. Vi tusla litt rundt i butikker og brått hadde de gått en del timer. Vi tok toget hjem i 9-tiden, og jeg så heldig og bli kjørt hjem av faren til Alba nr 2. 

Sluttkarakterer

På mandag dro vi å henta karakterene. Vanligvis pleier alle på trinnet og samles i en stor sal, og rektor roper opp 1 og 1 og de må gå opp på scenen og hente karakterene. Men i år gjorde de det ikke sånn. Nå tok de en og en klasse om gangen. De begynte med A-klassen, og deretter B, C, D og E. Jeg går i B-klassen. Vi var inne i ett klasserom, og først forklarte rektoren litt om hvordan de skulle velge fag til neste år osv. Så ropte de opp 1 og 1, og de henta karakterene sine. 

Her i Spania er det slik at hvis du stryker i mindre enn 2 fag så får du en konvolutt. Denne konvolutten inneholder papirer for å velge fag ol til neste år. Hvis du styker i 3 fag eller mer, så får du ikke denne konvolutten. De som ikke får konvolutten må ta ekstra prøver i september for å rekuperer disse faga. Hvis de består faga i september så får de konvolutten rett før skolestart. Selvom du får konvolutten, men har strøket i 1 eller 2 fag, så må du ta prøver i disse faga i september. Det blir nesten det samme som at man kan ta fag som privatist i Norge. Alle faga de stryker i må de ta som privatist i september. Men man kan ha stryk i 2 fag, og alikevel få lov til å begynne i 2. klasse. Så selvom du i september fortsatt stryker i 1 eller 2 fag, så kan man gå videre til 2. klasse. Da kan man heller ta opp disse faga som privatist enda en gang til våren. 

Jeg ble ganske fornøyd med karakterene mine! Jeg har fått bedre karakterer enn flere av de i klassen min! Det er noen som har strøket i opp til 5-6 fag, mens jeg bare strøk i 2 fag. Jeg har måtte jobbe minst like mye som alle andre, og jeg har blitt vurdert på samme måte som alle andre!

Karakterene mine: Karakterer fra første trimester, karakterer fra andre trimester, sluttkarakter.

Spansk : 5 - 5 - 6

Fysikk og Kjemi: 2 - 3 - 4

Biologi og Geologi: 4 - 5 - 5

Engelsk: 10 - 10 - 10

Gym: 10 - 10 - 10

Filosofi: 4 - 4 - 6

CMC (Vitenskap for den moderne verden): 8 - 7 - 7

Matematikk: 3 - 2 - 3

Praktisk engelsk: 10 - 10 - 10

Siste helgen i Alcoy

På fredag rett etter skolen dro vi til Alcoy. Vi kom fram i 3-4tiden. Da spiste vi lunsj, før vertsmor og jeg dro til Cocentaina, hvor vi skulle hente vertsbror og en en kamerat. Siden vi var veldig tidlig ute og det var kjempevarmt, dro vi og kjøpte is imens. Etter at vi hadde kjørt Miguel og kameraten hjem til kameraten hans, dro vertsmor og jeg til en "brønn" for å hente vann. Vannet derfra smaker mye bedre enn vanlig kjøpevann! Det var en fin start på sommerferien! Jeg fikk skikkelig sommerfølelse av å kjøre rundt med musikken på full guffe og med åpne vinduer.

Da vi kom hjem igjen og satt oss ned i sofaen sovna jeg med en gang! Jeg var passe sliten etter flere uker med masse skolearbeid! Da jeg våkna en time senere dro vi for å mate dyra, og passe på at kyllingene hadde det bra. Etterpå dro vi til en bar i Gorga for å spise middag. Der spiste vi tapas og vi ble sittende der hele kvelden! En liten stund senere kom Miguel og noen venner også bort til oss.

Litt av Gorga:

Lørdag ble brukt til å sove lenge, slappe av og lage mat. På ettermiddagen dro jeg til et annet hus (som noen i familien dems eier) hvor de hadde basseng. Der var også et par av vertssøkenbarna. Etterhvert kom også Eli, og litt senere bestemt vi oss for å gå til nærmeste landsby (Gorga) for å kjøpe sjokolade. Der kom vertsmor og henta oss. Resten av kvelden ble brukt til å slappe av og se på film.

På søndag morgen dro vi også til bassenget. Denne gangen ble både Eli og Miguel med også. Der bada vi og solte oss i noen timer før vi dro hjem igjen. Jeg hadde kjempeflaks, og 2 minutter etter vi kom ble jeg stukket av veps. Jeg har ikke blitt stukket av en veps (eller noe liknende) siden barnehagen, så jeg visste ikke at det gjorde så vondt! Resten av kvelden ble brukt til å slappe av hjemme. 

Fin utsikt var det også!

På mandag morgen dro vi hjem til San Vicente. 

Dette er Gary

Historien om sneglen Gary. 

Det var en gang en liten snegle som het Gary. En høstdag fikk Gary et nytt hjem i en glasskål. Gary's eier var en biologilærer, og hans nye hjem ble i et klasserom. Han fikk ikke tid til å venne seg til sitt nye hjem før han brått ble en utstillingsdukke. Gary var fortsatt veldig ung, og hadde ikke hatt mye kontakt med mennesker tidligere. Derfor ble han lettere skremt da det en dag kom mange barn og ungdommer, og alle sammen ville hilse på Gary samtidig. Det tok heldigvis ikke lang tid før Gary ble vandt til oppmerksomheten, og at han og alle barna ble gode venner. Etterhvert som tiden gikk ble alle sammen mer og mer knytta til Gary. Når timene startet, så var det første som måtte gjøres var å sjekke om Gary hadde det bra. Hans eier tok godt vare på han, og han var veldig lykkelig og trivdes godt i sitt nye hjem.

En dag i slutten av juni bestemte Gary seg for at det var tid til å utforske verden. Det var på tide å flytte vekk fra barndomshjemmet sitt. Han slet med og komme seg ut av hjemmet sitt, men til slutt gikk det. Han utforsket først områdene rundt hjemmet sitt. Etter at han hadde utforsket hele etasjen sin, kom han brått til verdens ende! Stakars lille Gary visste ikke at det fantes noe slikt som verdens ende. Derfor ble han mildt sagt overrasket da han plutselig falt langt ned. Etter et langt fall traff han bakken. Dette fallet satt en stopp for livet til Gary.

Elevenes siste skoledag var fredag 15.juni. Da var det tid for å si hade til Gary, ettersom de ikke kom til å treffes før etter sommerferien. Da alle var klare for avskjeden, så la en elev merke til at Gary ikke var hjemme. Han hadde aldri før forlatt hjemmet sitt, og derfor skjønte ikke barna noenting. Det ble satt i gang en redningsaksjon og alle lette etter Gary. Imens alle sammen lette, lå Gary dødende på gulvet. Han ropte etter hjelp, men ingen hørte han. Da Gary endelig ble funnet, var han død.

Det ble en trist dag for biologielevene. De skrev en beskjed på tavla til minne om Gary, og de avsluttet skoletimen med 1 minutts stillhet.

Siste skoledag!

Fredag var siste skoledag på IES San Vicente. Det var ikke snakk om noen lett overgang til ferie. I Norge er det vanlig at de siste ukene før sommerferien begynner er veldig slække, men sånn er det ikke i Spania. I den siste skoletimen på fredag, hadde jeg årets siste prøve. Prøva gikk egentlig ganske bra, så det ble en god avsluttning på året. Det er kjemperart å tenke på at jeg nå er ferdig med spansk skole!

I løpet av den siste uka har jeg hatt med meg kameraet på skolen, så jeg har fått tatt noen flere bilder derfra. Ellers har jeg prøvd å legge merke til små detaljer fra klassen og resten av skolen generelt. Jeg har sagt hade til lærere, og elever. Det har vært noen lærere som har vært ekstra snille og hjelpsomme helt fra starten av. De har hjulpet meg, og forklart meg litt ekstra og vist interesse for Norge og utvekslingen min. Det er disse lærerene jeg kommer til å huske når jeg tenker på IES San Vicente. Noe jeg har lagt merke til den siste tiden, er at disse lærerene har hatt stor innvirkning på året mitt! 

Noen slitsomme uker

Siden forrige gang jeg blogget har jeg gjort veldig mye, men på en annen siden har jeg nesten ikke gjort noen ting. I løpet av de siste 2 ukene har jeg bare vært hjemme. Hver dag etter skolen har jeg dratt rett hjem og satt meg rett ned med lekser og lesing til prøver. Enkelt og greit så har jeg ikke hatt tid til å gjøre noe annet.

Det siste trimesteret i Spania innebærer mye arbeid. Det trimesteret er kortere enn de 2 første. Alikevel skal vi gjøre minst like mye, om ikke mer, som vi gjorde i de 2 første trimesterene. Helt siden det tredje trimesteret begynte har vi hatt veldig mye skolearbeid. I tillegg til å ha mange prøver i uka, har vi hatt veldig mange andre arbeid og lekser. Etterhvert som vi kom lenger ut i det siste trimesteret, og vi nærmet oss slutten  økte antallet prøver og innleveringer. De siste 2 ukene har vært de aller hardeste. I mine øyne er det litt i overkant mye å ha opp til 8 prøver og framføringer i løpet av en uke. Hvordan skal man få tid til å lære seg så mye, på så kort tid? Ettersom tiden før også var fylt opp med masse skolearbeid, var det umulig å begynne og forberede seg tidlig.


Det var umulig å få tid til alt! Den eneste utveien min ble å kutte ned på søvnen. Hvis jeg sov et par timer mindre hver natt, så ville jeg få enda litt lenger tid på å studere. Hver dag etter skolen spiste jeg, før jeg satt meg rett ned med skolearbeid. Der ble jeg sittende fra ca klokka 3 til 12 hver eneste dag. Noen dager ble jeg også sittende enda lenger. For meg som er vandt til å legge meg senest klokka 11, så ble det en merkbar forandring! I tillegg til å ikke få noen tid til å slappe av hjemme, ble hvert eneste ledige minutt på skolen brukt til å få gjort ferdig lekser, eller kanskje til å pugge enda mer til prøver. Forrige helg dro jeg heller ikke ut en eneste gang! Jeg ble bare sittende hjemme og studere!


Denne siste uka har jeg merka at jeg har vært veldig sliten. Det tar på med veldig mye arbeid, spesielt når det er veldig varmt. I klasserommene finnes det ikke noen form for ventilasjonsanlegg, men bare et par vinduer. I tillegg skinner sola på klasserommet hele dagen, og til slutt blir det som å sitte inne i en badstue.

Men nå er jeg ferdig med den siste prøven, og siste skoledag er over! Jeg tror prøvene har gått så som så, og jeg tror jeg har bestått flesteparten (utenom matte og fysikk/kjemi). Nå har jeg endelig ferie!! Det er en herlig følelse! Tenk at jeg er ferdig med spansk skole for alltid! Jeg kunne ikke vært mer fornyd, men alikevel er det veldig trist! Jeg ble for en stund siden fortalt at skolen offisielt sluttet i slutten av neste uke, men det viste seg at vi var ferdige nå! Nå gjenstår det bare å hente karakteren neste uke!

Det fløy en liten fugl i gymsalen

Gymfaget her på skolen min er ganske ensidig. Helt siden skolen begynte i september har vi spilt volleyball. 1 skoletime 2 ganger i uken. Vi har bare hatt et par gymtimer hvor vi har gjort noe annet. En gang i høst måtte vi løpe rundt og rundt i skolegården i stekende sol, og en gang i vår hadde vi judo. Neon ganger får vi også lov til å velge om vi vil spille volleyball, fotball eller basketball. Men mesteparten velger gjerne volleyball. Derfor elsker jeg gymtimene!

I dagens gymtime skjedde det noe uvanlig! Vi hadde som vanlig begge dørene åpne for å få litt gjennomtrekk. Inn gjennom den ene lille døren klarte en liten fugl og komme seg inn. Under hele gymtimen lette den stakkars lille fuglen etter en utvei. Vi fortsatte å spille volleyball, i håp om å ikke treffe fuglen. Vi begynte like så godt med en liten gjettelek. Hvem kommer fuglen til å bæsje på først? Heldigvis var det ingen som var så uheldige.

Da gymtimen var ferdig var fuglen fortsatt inne, og jeg vet ikke om den har kommet seg ut i det hele tatt.

En stressfull skoledag.

Jeg ble sittende oppe ganske så lenge og pugge filosofi (regne logikkoppgaver) på søndag kveld. Alikevel klarte jeg å stå opp på morgenen uten store problemer. Filosofi (logikk)-prøva gikk faktisk ganske bra! Jeg var så opptatt med filosofi hele søndagen, og på mandag morgen at jeg helt glemt at jeg også hadde prøve i praktisk engelsk. Jeg fikk litt av en overraskelse da læreren plutselig ba oss pakke vekk ting og tang og flye på borda. Jeg huska ikke engang hvilke temaer prøva var i, og hva de temaene handla om. Men som vanlig var prøva latterlig lett, så det var ikke noe problem.

Resten av dagen ble hvert eneste ledige minutt brukt på å pugge på spanskframføringen. Mar, Marina og jeg var de første. Dette var den første framføringen jeg hadde hatt på et år, så jeg var passe nervøs. I løpet av 1.vgs klarte jeg og kvitte meg med store "frykten" for fremføringer. Men når jeg nå plutselig skulle ha en fremføring på spansk, foran en spansk klasse, om en gammel spansk forfatter, da begynte det å krible i magen. Det endte opp med at jeg ble stående og lese så og si alt.

Det var nok et morsomt syn for spanjolene. Der stod jeg og leste mens jeg uttalte ord og navn feil.. Haha, det var deilig å bli ferdig med det i alle fall! Etterpå fikk jeg høre av mange at de syntes jeg hadde vært flink. Læreren sa også at ho syntes det var veldig bra at jeg hadde framført, og at jeg hadde gjort det bra i forhold til omstendighetene.

Resten av dagen ble brukt på å regne matte. Der satt jeg og regna matte fra jeg kom hjem fra skolen og til jeg gikk å la meg litt etter midnatt.

Siste innspurt

I dag har jeg forberedt meg til uka som kommer. Jeg har gjort lekser og pugga til prøver. Nå gjenstår det bare 2 uker på skolen. 2 uker med helvette. Jeg har masse prøver, framføringer og annet skolearbeid! Bare i morra har jeg prøve i filosofi, framføring i spansk og prøve i praktisk engelsk. På tirsdag har jeg matteprøve, på onsdag har jeg geologi og på fredag har jeg fysikk. Neste uke har jeg også masse mer! Selv om jeg har veldig mye å gjøre for tiden har det gått opp for meg at jeg har blitt litt glad i skolen, noen av lærerene og klassen! 

Siden blogspot nå har gjort det sånn at jeg kan endre dato på innleggene, så har det kommet noen nye innlegg litt lenger tilbake i arkivet. Det var noen perioder hvor jeg nesten ikke blogga noe, og når jeg har tid prøver jeg og blogge om de dagene. Så for de spesielt interesserte er det bare og lese litt lenger tilbake i arkivet!

En dag i paradis

Da Lana og jeg dro av gårde til morgenen i dag var begge godt foreberedt. Vi hadde med badetøy, solkrem, solbrille, solhatter, mat og 3 liter drikke hver. Sammen med Margarita og Ana skulle vi nemlig dra til en øy, Tabarca, som ligger litt utenfor Alicante. Vi tok båt fra Alicante. Den times båtturen gikk veldig fort. Det var herlig og endelig være ute på havet igjen! Selv med mye vind ute på båten var det veldig varmt. Da vi nesten var framme på øya kunne vi gå ned i båten og se ut på fiskene og havnbunnen!

Lana, meg, Ana og Margarita

Vi var framme på øya litt over klokka 12. Det første vi la merke til var det krystallklare vannet! Vertsfamilien hadde på forhånd gitt oss råd om å heller gå igjennom landsbyen og ut på andre siden av landsbyen. Vi begynte alikevel å gå mot den andre delen først, men vi fant fort ut at det ikke var noe spennende å se der. Så vi snudde og begynte å gå mot landsbyen. Været var supert, men det var så varmt at det rett og slett var slitsomt å gå i sola. 

Inngangen til landsbyen:

Etter at vi hadde gått igjen landsbyen kom vi fram til enden av øya. Øya er ikke større en 4 km lang og 2 km bred (på det bredeste).

Vi fant fort ut at vi hadde gjort nok sightseeing, og at det var på tide å dra på stranda! Der leide vi 2 solsenger med parasoll som vi delte på. Vi spiste matpakkene våre i skyggen. Vi sola oss litt før vi tok et bad. Vannet var litt kaldt, men veldig deilig! Jeg og Ana ble uti lenge! Vannet var kjempe klart, og selvom vi svømte et stykke utover kunne vi fortsatt se bunnen like klart som om vi var på grunna. (Ta det rolig mamma, vi svømte ikke så veldig langt ut. Det var en stor bukt, og ytterst i bukta var det masse båter, og vi var ikke i nærheten av dem en gang). Etter en god stund i vannet gikk vi opp å sola oss. 

Etter at vi hadde tørka satt vi oss ned på en bar (restaurante) for å drikke noe kaldt! Da vi hadde gått i gjennom landsbyen på formiddagen hadde vi sett en stilig restaurant vi ville prøve. De spruta nemlig ut litt vann (små dråper, nesten som når det "yr") over gjestene hele tiden. Det var den perfekte måten for å kjøle oss ned.

Klokka 5 gikk båten hjemover. Det var nesten så vi planla og miste båten, sånn at vi kunne blitt igjen en dag ekstra. Ingen av oss hadde lyst til å dra! Øya var fantastisk! Vi fikk følelsen av å være på en gresk øy. Det var kjempevarmt og vannet var krystallklart! Det er absolutt et sted jeg vil tilbake til! Det var en fantastisk dag!!