Solveig i Spania

I dag fikk vi igjen engelskprøva, den jeg ikke hadde øvd noen ting på. Jeg regna med jeg hadde en del feil, siden det var en stor prøve og ikke mye tid. De fleste rundt meg fikk en karakter under 5, altså stryk. Sidemannen (jenta) fikk 8.6, så jeg ble litt bekrymra for om ho hadde fått bedre karakter enn meg! Å bli slått av en spanjol i engelsk er ikke noe jeg har lyst til å oppleve! Men jeg fikk overraskende nok 9.75 av 10. Det er veldig deilig å nesten kunne få toppkarakter uten å gjøre noe som helst. Engelskleksene gjør jeg vanligvis i slutten av timen, det går som regel veldig kjapt, selvom vi får mye lekser. Engelsktimene i 1. bachillerato går ut på grammatikk, grammatikk og atter grammatikk. jeg hadde dødd hvis det bare hadde vært sånne grammatikkoppgaver i engelsktimene i Norge. For eg er oppgavene vi jobber med latterlig lette, men for spanjolene er det værre.

Jeg merker jeg savner Porsnes og det norske skolesystemet. Det spanske skolesystemet er kjempe strengt, ikke rart elevene streiker så mye! Men jeg skal nok klare et år sammen med de skrikende småungene. En annen ting jeg må nevne er kantina. Maten de selger der er helt grei. De selger ikke så mye sunt der, og har mange typer brus, potetgull og usunne ting. Det sunneste du finner der er vann og lyse baguetter. I Norge stiller man seg gjerne i kø og venter til det blir sin tur. Her er det helt motsatt. Alle presser seg fram og dytter folk vekk. Så roper de ut hva de skal ha. Det gjelder å kunne rope høyt og dytte hardt. Jeg fikk helt sjokk første dagen, og jeg blir alltid stående til alle andre har fått kjøpt seg sitt. Det ligger bare ikke i min natur å oppføre meg sånn. Jeg har fått et helt annet syn på de uhøffelige nordmenna! Spanjoler hilser kanskje på deg selv om de ikke kjenner deg, men på noen måter er de langt værre enn nordmenn!

Så må jeg videreføre min nye fredagstradisjon (fredagssetning) : Nå har jeg pakka kofferten, så nå venter jeg bare på å dra til Alcoy!