Avskjedsmiddag

På torsdag  kveld hadde jeg en avskjedmiddag med noen av de beste venninnene mine. Jeg hadde egentlig tenkt å ha den på tirsdagen, men det endte opp med at jeg måtte flytte den til torsdagen istedenfor. Derfor var det dessverre noen som ikke kunne komme. Men et par av de som ikke kunne, kom alikevel en kort  tur innom bare for å si hade. Vi spiste tapas på en typisk spansk bar. Kunne det blitt bedre? Vi bestilte noen tapasretter og en montaditos (veldig små baguetter) hver. Vi var heldige og fikk bord ute (det var ikke mulig å reservere utebord), så vi koste oss med god mat og pratet mye. Etter en stund gikk vi for å spise en is, før vi måtte ta kvelden.

Det gikk ikke opp for meg at jeg kanskje aldri kommer til å se noen av dem igjen, eller i vertfall ikke på lenge. Da folk begynte å dra, gikk det brått opp for meg, og tårene bare rant. Enda verre ble det da vi (Lana og jeg) måtte si hade til Ana. I løpet av året, spesielt siden jul, ble Laura, Ana, Lana og jeg veldig gode venner. Vi fant på veldig mye sammen, og hadde det alltid like morsomt! Jeg visste på forhånd at det kom til å bli vanskelig, men jeg trudde ikke at det skulle bli så fælt.

Den natten fikk jeg ikke sove. Det var drepelig varmt (så jeg lå på gulvet siden det var kaldere enn senga), og jeg ble liggende lenge å tenke på alt og ingenting.