Granada - Dag 1

Fredag 4. mai dro jeg til på en tur arrangert av Into, til Granada. På forhånd hadde vi ikke fått veldig mye informasjon. Vi visste ikke hvem som skulle være der sammen med oss ( en leder), og like lite visste vi om hva vi skulle gjøre. Vi visste når bussen gikk og at vi ble hentet på bussstasjonen i Granada av områdekontakten der. 

Vi var 7 stk som reiste, 5 jenter og 2 gutter. 4 tyskere, 1 finne, 1 spanjol og meg. Bussturen tok ca fem og en halv time. Jeg sov første delen av bussturen, og den siste delene ble brukt til å beundre det fine landskapet. Etterhvert som vi kom lenger inn i Andalucia endret naturen seg fra tørr og død, til tørr og litt mer levende. 

Nå skal dere få høre historien om hvordan 6 ungdommer fra hele europa endte opp alene midt i Granada sentrum: Vel framme på busstasjonen ble vi møtt av områdekontakten, Lena og Fruzsi ( 2 av jentene som bor i Granada). Vi tok buss til ungdomsherberget vi bodde på. Der fikk vi utdelt hvert vårt kart, og områdekontakten ga oss litt beskjeder. Et par av beskjedene var helt motsatt av det vi hadde blitt fortalt av Into-sjefen på forhånd. 5 minutter senere fikk vi beskjed om å være forsiktige og ha det morsomt, og så dro ho. 

Alle sammen var litt overrasket over at vi bare ble satt igjen alene på herberget, men vi fant fort ut at det første vi burde gjøre var å finne veien til sentrum. Vi hadde fått et veldig fint kart. Et enkelt svart-hvitt kart. Katadralen og alle de andre større og viktige byggene var tegnet inn ekstra store. Med noen store teginger midt på kartet som ødela oversikten var det ikke bare bare og finne fram. Vi satt av gårde med en gang, i håp om å finne fram. 

Dette tårnet var det første tegnet vi så som tydet på at vi var på riktig vei.

Vi fortsatte ferden, og vi fant fram til selve sentrum uten store problemer. Vi ble gående en stund i sentrumsormådet. Uten kartet hadde vi nok vært helt lost. Alle sammen var helt desorientert, og hadde ingen anelse hvor vi var i forhold til katedralen, herberget eller noe som helst andre steder. 

Hannah, meg og Michael

Rundt om i byen var det mange boder hvor de solgte krydder, te og anndre spennende ting.

Vi fortsatte ferden rundt om i byen en liten stund til.

 I mens guttene gikk inn i katedralen, gikk vi jentene rundt og titta litt mer. Vi kom inn i et markeds-område med mange trange gater fyllt opp med souvernir butikker. 

Der fikk jeg visst også med skiltet som sier at det ikke var lov å ta bilder..

Hannah, meg og Mira

I 6-tiden dro vi for å møte noen av de andre utvekslingstudentene fra Granada. Vi skulle møtest på "el triunfo". Der ble vi sittende og vente i en god stund før de endelig ringt oss. Da stod de  tydeligvis og ventet ved "el triunfo". Da hadde de stått der og venta lenge, imens stod visst vi på en eller annen plass. Det sier sitt om hvor desorienterte vi var.. Da viste de oss litt rundt i en liten del av Granada, og vi var innom et titalls arabiske butikker. Butikker med røkelse, silke og annet rart. Det skal nevnes at det var mye fint og finne der! Vi satt oss etterhvert ned på en arabisk cafe (?). Der kunne man velge mellom mange slag te, juicer og andre spennende ting, som blandt annet cashimba (vannpipe?). 

Meg, Marya og Mira

Inne på cafe'en!

Cashimba'er (vannpiper) ble solgt over alt! Her i Spania er det vanelig at nesten alle har en liggende hjemme.

Utover kvelden møtte vi igjen Fruzsi og vertsbroren hennes. Granada er kjent for tapas, dermed måtte vi så klart ut og spise tapas. Når man kjøper noe å drikke følger det med tapas. Vi ble gående rundt fra bar til bar, og spiste litt her, og litt der. 

Vi ville ikke komme hjem så veldig sent, ettersom vi skulle tidlig opp dagen etter. Alikevel ble klokka 12 før vi begynte å tusle hjemover. Det var da "problemene" begynte. Vi klarte og finne veien til sentrum i dagslys, men det ble hakket verre i mørket. Etter litt fram og tilbake og spørring om veien fant vi fram, og i 1-tiden var vi i seng.