Tanker før avreise

Dette innlegget begynte jeg å skrive en god stund før avreise, og før jeg i det hele tatt hadde fått vertsfamilie. Jeg ble aldri ferdig med det, og jeg hadde planlagt å skrive noen flere punkter, men det fikk jeg aldri tid til. På noen områder hadde jeg riktig, men det var noenting som ble helt annerledes enn jeg på forhånd hadde trudd!

Jeg har utrolig mange forskjellige følelser og tanker rundt det å dra på utveksling, både positive og negative. Jeg ser fram til alt det nye og spennende jeg kommer til å oppleve, men jeg føler også det er mye jeg kommer til å gå glipp av samtidig. Men som mange sier så står tiden stille her hjemme i Norge, mens det bare er jeg som er ute og opplever nye ting hele tiden. Jeg har som de fleste andre som også skal reise på utveksling mange spørsmål om hva som vil skje hjemme i Norge mens jeg er borte. Kommer folk til å glemme meg eller vil de fleste være flinke til å holde kontakt? Vil alt være forandret innen jeg kommer hjem igjen, eller er det jeg som vil ha forandret meg?

I spania er det veldig vanlig at vertsfamilier får betalt for å ha en utvekslingstudent boende hos seg. Dermed kan jeg risikere og komme til en familie som bare har meg der for pengenes skyld. Men det er nok like stor sjans for at jeg kommer til å havne hos en familie som vil ha meg der, men at de trenger den ekstra inntekten for å ha råd til å ha meg boende der. Alt er mulig. Jeg håper inderlig at jeg kommer til en familie med noenlunde samme interesser som meg og at vi kommer til å komme overens. Men vil jeg klare å tilpasse meg en ny levemåte hos en ny familie? Hvordan forhold jeg får til familien og at jeg trives sammen med dem kommer til å være avggjørende for hvordan året mitt kommer til å bli. Jeg vil ha vertsfamilie snart. Jeg eier ikke tolmodighet. Jeg blir snart gal av å vente!

Hvor god kontakt jeg kommer til å ha med norske venner under utvekslingsåret mitt burde ikke være første proritet bekymring. Det jeg bekymrer meg mest for er hvordan jeg skal klare å skaffe meg venner. Greit nok om jeg hadde snakket språket flytende, men det gjør jeg jo ikke. I starten blir det nok veldig vanskelig å få vist hvem jeg virkelig er når jeg ikke får uttrykkt meg ordentlig. I tilleg håper jeg ikke spanjolene blir lei av å måtte forklare meg alt osv. Jeg håper ikke at den eneste muligheten jeg får til å skaffe meg en "vennegjeng" blir ved å måtte trenge meg på dem, men "må man så må man"!

 Det jeg kan forberede meg mest på fram til jeg drar er språket. Spansk har nå blitt favorittfaget mitt (det er fortsatt kjedelig) fordi nå har jeg motivasjon til å jobbe. Desto mer jeg jobber med spansk før jeg reiser, desto lettere vil jeg få det i starten av året.  Jeg kommer til å ha problemer med å forstå spansk, og spesielt utrykke meg på spansk. Ettersom vi har vært på besøk hos bekjente i Tyskland mange ganger har jeg funnet ut at man snapper opp ord og utrykk hele tiden. Mye skjønner jeg iallefall utifra situasjonen. Men alikevel gjør jeg så mye som mulig for å lære mer spansk. Jeg hører på spanske sanger og ser på filmer og TV-programmer som er dubbet til spansk. Dermed blir jeg mer vant til å høre spansk og forhåpentligvis vil jeg forstå mest mulig når jeg ankommer Spania.

Jeg har lånt en del spanske barnebøker på biblioteket som jeg leser litt i innimellom. Det skumle er at det fortsatt er en del jeg ikke forstår, og dette er bare i barnebøker. Hvordan skal det a gå når jeg skal følge med i timen på skolen og skal lese spanske skolebøker? Når jeg ser hva andre utvekslingsstudenter i Spania skriver om skolen blir jeg litt redd. De skriver om strenge/slemme lærere og et veldig strengt skolesystem. Jeg tror dermed at jeg vil komme til å få et kjempe sjokk da jeg begynner på spansk skole fordi her hjemme er jeg blitt vant til lite regler og mye frihet. Vi får PC på skolen, lange friminutt der vi kan gå hvor vil og gjøre hva vi vil. Det virker ut som om det nesten er helt motsatt i det spanske skolesystemet. Jeg kommer nok il å få mye bra ut av det spanske skolesystemet også, ikke bare negative ting.

Det er ikke bare spanjoler og det spanske skolesystemet som er veldig annerledes fra Norge, en annen minst like stor forskjell er maten. Etter hva jeg har hørt bruker de veldig mye olivenolje og salt. Så virker det som om de spiser mye sjømat (fisk) og kylling. Det passer meg veldig bra siden jeg er veldig glad i både fisk og kylling. Jeg tror også at de har et veldig sunt kosthold, noe som også er bra. Noe som derimot ikke er bra er at de bare spiser fint/lyst brød. Jeg er litt kresen og jeg hater og prøve ny mat. Selvom jeg liker hovedingrediensene i maten er de langt i fra sikkert at jeg liker maten. Jeg har sett utallige bilder av typisk spansk mat, og jeg er redd for at jeg ikke kommer til å like det. Jeg må ærlig si at jeg gruer meg.