Ser du ikke den usynlige linja?

I Spania har de også skap på skolen, men her må du betale for dem. Derfor går folk gjerne sammen 2 og 2 og deler på et skap. Jeg deler et skap med Mar og Marina. Eller nå deler vi for så vidt også med Ana. Vi hadde 2 nøler helt fram til forrige uke. Da mistet Marina sin nøkkel. Da gikk det opp for oss at vi måtte få lagt noen nye kopier av nøkkelen så fort som mulig. Vi ble enige om å gjøre det til helga. Vi kom ikke lenger enn til torsdag før Mar sin nøkkel også var blitt borte. Nesten alle bøkene lå inne i skapet, så i løpet av de siste dagene har vi lånt bøkene til alle andre. På et mystisk vi klarte Mar og Marina å få åpnet skapet uten nøkkel før siste time på mandag. Da hev vi alle bøkene over i skapet til Ana. Nå er vi altså 4 stk som deler et skap, så det er nesten overfylt med bøker! 

Før praktisk engelsk timen fikk jeg nøklene av Ana siden jeg måtte hente bøkene mine. Så stod jeg plutselig midt i gangen helt alene med et par nøkler i hånda. Det var bare et lite problem. Jeg visste ikke hvilket skap som tilhørte Ana.. Jeg fikk spurt noen og fikk noen fine forklaringer: "jeg tror det er det skapet som er ved siden av det skapet med den låsen". Jeg fant heldigvis skapet til slutt! 

I gymtimen i dag kom ikke læreren. Vi ble først stående en stund i gangen utenfor gymsalen. Vi måtte vente til det kom en lærer som kunne låse opp døra og ble med oss ut. Vi får ikke lov til å være ute alene uten lærere hvis det ikke er friminutt. Det kom heldigvis en lærer etterhvert og vi fikk med oss en ball ut. De som ville spille delte seg opp i 2 lag. Et vinnerlag og et taperlag. Jeg var så klart på vinnerlaget aka jentelaget! Vi spilte med noen usynlige linjer som på en eller annen rar måte gjorde at ballen var inne eller ute ettersom det passa oss! Det andre laget fikk jo aldri med seg om vi spilte med den vanlige linja eller den usynlig. Selv om vinden ødela en del for oss vant vi. Gymtimen var nok den beste skoletimen jeg så langt har hatt her i Spania! Det er lenge siden jeg har ledd så mye! Det er morsomt når jeg faktisk skjønner alle vitsene som blir sagt, og at jeg faktisk kan være med da vi lurte det andre laget trill rundt ang den usynlige linja (og vinden som ødela for oss)!