The time of my life

På 4H landsleir 2010 var første gangen jeg hørte om at man kunne dra på en måneds utveksling til USA. Der og da tenkte jeg ikke noe mer på det, før jeg leste mer om det i 4H sitt medlemsblad. Et år sender Norge studenter til USA, og neste året sender USA studenter til Norge.

Jeg bestemte meg for å søke med en gang. Rundt juletider fikk jeg beskjed om at 4H i USA tok imot alle 25 som hadde søkt, selv om det i utgangspunktet bare var rundt 10 plasser. Vi fikk jevnlig nye informasjonsbrev, før vi fikk vertsfamiliene våre rett før påske. Jeg skulle bo hos en stor familie på en gård i Sør-Dakota. Familien bestod av vertsmor og vertsfar, Gina (20 år), Rachel (18 år), Erin (15 år) som var på utveksling i Finland, Luke (13 år), Andrew (11 år) og Isabelle (6 år). Fram til avreise hadde Rachel og jeg mye kontakt på facebook, slik at vi ble litt kjent før vi traff hverandre.

New York

Hele gruppa som reiste møttes på Gardemoen, før vi sammen reiste til New York. Vi kunne ikke ha fått en bedre start på utvekslinga enn 1.5 dag i NY. Flyet landa på formiddagen NY tid. Vi tok buss og metro for å komme frem til hostellet på Manhattan. Der fikk vi satt fra oss bagasjen på rommet vårt, før vi fikk informasjon og mat. Deretter bar det rett tilbake til metroen. Først gikk turen til Top of the rock (Rockefeller Center). Vi fikk fantastisk utsikt utover NY i mørket. Da innså du virkelig hvor stort NY er.

Neste dag starta med en tur til FN bygningen. Vi fikk en kort omvising med guide, og opplegget var veldig bra. Det neste på planen var båttur ut til Frihetsgudinnen. Båten kjørte fort og hoppa i bølgene. Vi fikk super utsikt mot byen og alle skyskraperne! I tillegg fikk vi sett Frihetsgudinnen på nært hold. Den båtturen var noe av det beste jeg har opplevd! Vi dro innom en park, før vi dro videre til Times Square hvor vi fikk litt fritid, før vi møttes på Hard Rock Cafe til middag. Tilbake på hostellet fikk vi litt mer informasjon og tips om vertsfamilier, før vi som ville dro en tur til Central Park.

I 4-tiden neste morgen drog vi til flyplassen. Mange av oss skulle til forskjellige stater, men det var få som reiste helt alene. Selv reiste jeg sammen med 2 andre jenter. Vi måtte bytte fly i Chicago, før vi endelig var fremme i Sør Dakota.

Langt ute på landet i Sør-Dakota

For meg som er oppvokst i byen, var det veldig uvant å plutselig bo langt ute på landet. Det var flere kilometer til nærmeste gård, og det tok 15 minutter å komme til Kimball, den nærmeste byen som kun hadde 700 innbyggere! Det var helt flatt overalt, og bare jorder! Man kunne se flere kilometer, men alikevel så man egentlig ingenting. Jeg må innrømme at jeg kanskje var litt skeptisk før jeg reiste. Etter det inntrykket jeg hadde fått, virket familien ganske annerledes enn meg. I tillegg bodde de på en gård langt ute på prærien. Men å oppleve noe helt nytt er jo hele poenget med utveksling. På forhånd hadde jeg aldri trudd at jeg skulle like meg så godt der, men jeg elska det! Familien var super, og selv om de hadde litt andre interesser «på papiret» passet vi veldig bra sammen. Siden det var langt til nærmeste nabo kunne vi gjøre hva vi ville uten at noen andre ble plaget av det. Vi kunne finne på mye morsomt ute på kvelden og bråke så mye vi ville, siden ingen andre ville høre oss.

Noe som var veldig uvant for meg var varmen. Temperaturen varierte fra 30 til 40 grader hver dag, og det var ikke aircondition i huset. Men som alt annet vendte jeg meg fort til det.

Noe av det første jeg gjorde hos familien var å bli med vertsbror ut med traktoren. Ellers ble dagene brukt til litt forskjellig småting. Rachel og jeg sydde barnekjoler ut av putetrekk til et 4H prosjekt. Disse kjolene skulle sendes til fattige barn i Afrika. Vi dro på sykkelturer, det ble noen turer til det offentlige bassenget i Kimball og vi dro på rodeo. Ellers var det alltid noe å finne på hjemme på gården. Vi lekte med dyra, spilte spill, bakte og mye mer. Jeg bakte både sveler, vafler og boller, og de syntes alt var kjempegodt. Sveler måtte jeg lage flere ganger, og det har de til og med laget etter jeg dro.

Andre kvelden hos familien dro vi til nabobyen hvor det var Public speaking contest og judging contest. Jeg deltok i begge, og hadde en fremføring om Norge. Dette med konkurranser er en stor forskjell mellom 4H i Norge og USA. I Norge har man et prosjekt vi jobber med hele året, mens i USA gjør de mye forskjellig, og de «enter it» i konkurranser. Så får man f.eks.et lilla eller blått «ribbon». Fargen betyr hvor bra du gjorde det, lilla er best. Så kommer de beste i hvert county (fylke) videre til state fair, hvor det er deltakere fra hele staten.

Jeg ble med vertsonkelen min og familien hans på en dagstur til Pierre, hovedstaden i Sør Dakota. Senere dro vi eldste jentene og en venninne på campingtur til The Black Hills. Vi besøkte Mount Rushmore og the Bad Lands. I tillegg ble det litt shopping i Rapid City.

Smores er den beste campingmaten som finnes! Kjeks, sjokolade og marshmellows.

CWF – Citizenship Washington Focus

Jeg var også superheldig og fikk være med vertssøster på en hel ukes 4H-konferanse til Washington DC. I løpet av den uka vi var i DC var vi på veldig mye sightseeing. Hver dag farta vi rundt og besøkte mange moumenter og memorials. Jeg tok heisen opp til toppen av Washington monument og fikk super utsikt utover byen, jeg har vært i det hvite hus og the capitol! Hele turen var ikke bare sightseeing. Vi hadde workshop hvor vi ble delt opp i grupper og vi diskuterte forskjellige saker og hadde litt leker. Vi hadde også commitee meeting, hvor vi jobbet i grupper med forskjellige temaer. Vi valgte en commitee og hver commitee jobba med noe som skulle fremføres, eller lagde aktiviteter for alle deltagerne. Disse gruppene var en veldig fin måte til å bli kjent med alle 4H'erne fra andre stater. Den eneste negative opplevelsen var den 36 timer lange bussturen fra Sør-Dakota til Washington DC, da var det kun mulig å kjøpe Mc Donalds mat der vi stoppet.

I løpet av den måneden har jeg lært og opplevd mye forskjellig. Kort sagt har jeg hatt den beste måneden i hele mitt liv! Jeg angrer ikke et sekund på at jeg dro. Ingenting jeg så langt har opplevd i Spania topper det. Jeg har fortsatt litt kontakt med familien, og skypet med vertssøster Rachel (litt med vertsmor, Isabelle og Andrew )senest på fredag.

Rachel (an the rest of the family): This is the same article I wrote to the 4H magazine, so you have already read it in english. I had the best month in my life and I will never forget it!