nå er det nok

Etter comer (lunsj/middag i 3-tiden) tok jeg bussen til Alicante. Planen var at jeg skulle gå på en buss i 5-tiden, så skulle Anja gå noen busstopper senere. Jeg visste hvor ho skulle gå på, så det var bare å håpe at ho så meg (som vinka som en galing) som satt på bussen. Så flinke som vi er til å time det, så kom Anja seg på samme buss som meg. Det er så deilig når vi to er sammen, for praten går nonstop! Jeg sier det igjen, men det er så deilig å få uttrykt seg ordentlig og i tillegg prate med en som går gjennom det samme. Dette er bare 2. gangen vi er sammen bare vi to og prater norsk. Men det føles ut som vi har kjent hverandre mye lenger enn bare 2 måneder! Vi tok først turen innom et supermarked, før vi gikk videre til Vips. Hamburger og pommes fri ble det på meg. 2 gang på under en uke (McDonalds på lørdag), men det er alltid like godt. Vi ble sittende der i et par timer, så vi bestilte like så godt dessert der også. Jeg vet det sikkert er noe av det dyreste du finner i generelt billige Spania, men det er super godt! Vi endte opp med et brownie stykke med is hver og en milkshake på deling. For å si det sånn så klarte vi ikke å spise opp. Kvelden ble litt ødelagt da det kom 3 jenter inn på vips. De så typisk norske ut, og tror du ikke de fikk bord rett ved siden av oss? Det var nordmenn ja.. I starten var det så morsomt å høre nordmenn, men nå er det bare litt kjedelig..

Hvem har best mat, jeg eller Anja? Uten tvil meg! Hamburger og chips <3

Vi satt og prata om venner, for begge sliter like mye med å få seg venner, da kommer vi inn på bestevenner. Hver dag på skolen merker jeg at jeg savner å alltid ha Gry der. I alle friminutt så er det en selvfølge at vi venter på hverandre ved døra og at vi går sammen til kantina osv og generelt går sammen overalt. Og når vi har gruppearbeid er det en selvfølge at vi er sammen på gruppe. Det er de små tinga som etterhvert har blitt en selvfølge... Før jeg reiste dro jeg nedom skolen i storefri noen dager, og da fikk vi stadig høre at hver gang de så på Gry så var det noe som mangla. De var vant til at vi var ved siden av hverandre hele tiden, og der Gry var, der var jeg også (og omvendt). Jeg savner den tryggheten, det å ha noen der uten at du må passe på ting osv. Jeg går aldri alene her i Spania, for jeg er sammen med de samme hele tiden. De venter fortsatt på meg utenfor klasserommet osv, men det er langt i fra det samme..

Jeg valgte altså å dra ut med Anja istedenfor å pugge kjemi. Men jeg merker det på meg at jeg ikke er i stand til å pugge det periodiske system. På norsk er jo det nesten umulig, men her må jeg bruke hjernen til spansk hele tiden, og jeg merker derfor at jeg ikke klarer å lære meg de små detaljene! Det går inn ett øret (inn gjennom øya) og ut det andre øret. Derfor blir det stryk, men jeg vet jeg ikke klarer det, så jeg orker ikke bruke energien min på det. Jeg hater den følelsen, for hvis jeg ikke har øvd til en prøve, så får jeg vondt i magen. Bare fordi jeg vet at jeg ikke har gjort mitt beste, og fordi jeg sikkert kunne klart det bedre...