Jeg hadde som sagt sendt en mail til vertsfamilien min forrige fredag. Da det var blitt onsdag og jeg enda ikke hatt fått svar, bestemte jeg meg for å ringe. Jeg har aldri vært så nervøs, redd og glad på en gang, som da jeg ventet på at vertsfamilien skulle svare. Jeg var så redd for å få hjerneteppe og ikke klare å si noe som helst at jeg på forhånd hadde skrevet ned et lite "manus".
Jeg hadde egentlig regnet med at enten vertsmor eller vertsfar kom til å svare, men det var vertsøster som svarte. Jeg klarte å få stotra frem at jeg var "Solveig fra Norge som skulle bo hos dem neste år". Hun pratet ikke engelsk, så alt forgikk på spansk! Jeg husker ikke så veldig mye av selve innholdet samtalen. Hun fortalte at jeg skulle gå i hennes klasse, ellers gikk det meste ut på å fine hverandre på facebook. Etter mye frem og tilbake klarte jeg faktisk og finne henne, ved at hun stavet navnet!
Jeg har lært spansk i 4 år nå, dermed er det begrenset hvor mye jeg forstår og hvor mye jeg klarer å si. Som jeg ville gjettet på forhånd var det meste jeg sa "que= hva" og "no comprendo= jeg forstår ikke". Vertsøster var veldig flink til å forklare og til å bruke andre ord for at jeg skulle forstå. Hun hadde ikke tid til å prate så veldig mye siden det var fiesta i byen, så hun til var på vei å dra. I tilleg var det visst 30 grader der nede nå, så det lover jo bra.
- Solveig
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar